De aller fleste forbinder nok fossiler først og fremst med trilobitter, graptolitter, ulike typer skjell eller spennende kjempeøgler. Kjempeøglenes tidsalder strekker seg fra omlag 65 til 200 millioner år tilbake i tiden, mens de eldste trilobittene og brakiopodene dukket opp for vel 570 millioner år siden. Perioden fra omlag 570 millioner år tilbake og fram til idag kaller vi gjerne fanerozoikum som igjen betyr «tydelig synlig dyreliv». Det er i sedimenter som er avsatt innenfor dette tidsrommet vi finner ca 99% av den fossilrikdom som er beskrevet til nå. Dette henger sammen med at det først for vel 570 millioner år siden dukket opp større mengder organismer med harde skall eller andre motstandsdyktige deler som ikke gikk så lett i oppløsning. Men levende organismer hadde levd og utviklet seg på jorda i nesten 3000 millioner år før de første skallbærende formene entret arenaen! Fossiler fra tiden før fanerozoikum er funnet flere steder også i vårt eget land.
Jordas urtid
Jorda ble dannet for mer enn 4500 millioner år tilbake. Tiden fra den ble formet til starten av kambrium kalles prekambrium eller jordas urtid. Jordas urtid omfatter mer enn 7/8 av geologisk tid og minst 80% av den tiden vi tenker oss har gått med til dannelse og utvikling av livet på jorda.
Vi vet ikke så mye om hvordan forholdene var på kloden i prekambrisk tid. De vanligste bergartstypene fra denne tiden er granitter og gneiser. Skal vi skaffe oss informasjon om f.eks. klima eller om det fantes levende organismer, må vi imidlertid undersøke de sedimentære avsetningene. Selv om det er sparsomt med sedimenter fra jordas urtid bevart idag, kan vi stedvis innenfor de prekambriske skjold-områdene finne avleiringer som viser tilbake til perioder og avsetningsmiljøer med varme klimatisk forhold og glasiale sedimenter som forteller oss om tider med nedising og kalde forhold.
Fossiler
De eldste kjente fossilene er funnet i det sørlige Afrika. Disse er omlag 3500 millioner år gamle og de ser ut som bakterier eller blågrønnalger (cyanobakterier). Bakterier, blågrønnalger, stromatolitter og akritarker er de vanligste fossilene fra jordas urtid. Her i landet kjenner vi ikke avsetningsbergarter fra de aller tidligste tidene i jordas historie, men det er gjort flere interessante funn av fossiler fra siste delen av prekambrium.
Stromatolitter
Stromatolitter («steintepper») er egentlig en slags mellomting mellom fossiler og sedimentære strukturer. Stromatolittene ble dannet (og dannes også idag) i tidevannssonen i grunne havområder hvor det vokste matter av sammenfiltrede algetråder. Disse mattene besto (består) av grønnalger eller blågrønnalger (cyanobakterier). Mens algene vokste ble det fanget opp kalkslam som blandet og kittet sammen med mineralkorn ga opphavet til de lagdelte og søyleformete eller tueliknende stromatolittstrukturene. Algene som fanget opp og bandt karbonatsedimentet er oftest brutt ned og råtnet bort, og det er bare sedimentstrukturene som står igjen som stromatolitter. (Man må være klar over at slike stromatolittstrukturer også kan dannes i ferskvann og at stromatolitt-liknende dannelser også kan oppstå på andre måter.)
Her i landet er stromatolitter først omtalt fra Raipasgruppen i Alta og fra Porsangerdolomitten. Stromatolittene fra Raipasgruppen kan være oppimot 1950 - 2100 millioner år gamle. De fineste funnene er gjort i Porsangerdolomitten.
Disse stromatolittene som er omlag 700 - 800 millioner år gamle, er særlig vanlige ved Hestenes og Kolvik i Porsangerfjorden. Det er også funnet slike senprekambriske stromatolitter ved flere andre lokaliteter i Øst-Finnmark (Tanafjorden, Syltefjord, Båtsfjord. På Svalbard er det funnet stromatolitter i kalksteiner og dolomitt fra eldre delen av Hecla-Hoek serien. Disse er datert til omlag 750 - 800 millioner år tilbake. I de samme avsetninger er det funnet flere typer blågrønnalger (cyanobakterier).
Akritarker
Akritarker er hvilesporer eller cyster av usikker biologisk opprinnelse. Akritarker finner vi i avsetninger fra tidlig i jordas urtid og fram til idag. Alle er så små at de bare kan ses i mikroskop, og akritarker er gode hjelpemidler til å bestemme bergartenes alder fordi mange typer av disse mikrofossilene er karakteristiske for bestemte tidsrom av jordas historie. De fleste akritarkene fra prekambrium er runde og enkle former (mens de yngre gjerne er forsynt med pigger og utvekster i nærmest alle tenkelige variasjoner). Akritarkene fra siste delen av jordas urtid er funnet i Biskopås-konglomeratet og i Biriskiferen ved Mjøsa. Andre funn er gjort på Varangerhalvøya. Ut fra akritarkene har man eksempelvis anslått Tanafjord-gruppen og øvre del av Vadsø-gruppen i Øst-Finnmark til å være av vendisk alder (600 - 670 millioner år), mens nedre del av Vadsø-gruppen er av ripheisk alder (vel 800 millioner år gammel). Det er også funnet akritarker fra eldre delen av Hecla-Hoek serien på Svalbard.
Spor etter livsaktivitetene til ulike organismer regnes også som fossiler. Eksempler på slike porfossiler kan være graveganger, fotavtrykk eller merker etter dyr som har beitet seg vei i sedimentet. Mange slike sporfossiler er laget av dyr vi ikke har funnet andre rester av idag. Mark og andre dyr med bare bløte kroppsdeler har små sjanser til å bli oppbevart fossilt, men de sporene de etterlater seg kan likevel være interessante i og med at de gir oss mange opplysninger om organismenes levesett. I våre avsetninger fra overgangen mellom prekambrium og kambrium er det flere steder funnet ulike typer graveganger. En flercellet organisme av usikker opprinnelse er funnet i Biskopås-konglomeratet ved Mjøsa. Denne organismen (Papillomembrana) kan være rester av en kalkalge eller muligens en liten archaeocyatid.