Planteliknende falske fossiler
Fossiler er alle spor og rester etter tidligere tiders liv. Fossiler omfatter altså ikke bare skalldeler, skjelett eller planterester, men også spor etter organismenes livsaktivitet som f.eks. graveganger, fotavtrykk eller ekskrementer (koprolitter). Falske fossiler (pseudofossiler) er bergartsstrukturer som likner fossiler. Slike falske fossiler finnes i mange varianter, og ofte kan de være så like «ekte saker» at selv fagfolk må titte mer enn en gang for å se forskjellen. De falske fossilene ligner oftest bare i ytre form og de har aldri slike indre strukturer vi kan finne i de ekte fossilene. Det er ikke alltid like lett å bestemme opprinnelsen til alle fossiler eller fossilliknende strukturer. Eksempelvis har en god del av det materialet som tidligere ble beskrevet som alger i virkeligheten vist seg å være graveganger eller krypespor etter dyr.
Dendritter
Dendritter dannes ved utfelling av mangan eller jernforbindelser langs sprekker i bergarter der det siver vann. Disse dendritt-utfellingene danner mønstre som kan minne fullstendig om planter. Dendritter finnes imidlertid ofte i harde kvartsitter der alle spor av planter ville ha vært utslettet. Når de opptrer i avsetningebergarter kan vi se at utfellingene oftest ikke følger lagdelingen, noe som viser at dendrittene ikke kan være avtrykk etter planter. Dessverre blir dendritter i blant solgt under etiketten plantefossiler.
Forsteinete «appelsiner eller epler»
Forsteinete «appelsiner eller epler» finnes neppe. Av og til kan vi finne runde eller pæreformede steiner som ligner mye på forsteinet frukt. Ofte har disse en liten ujevnhet som kan minne om et stilkfeste eller de er ruglete som overflaten på en appelsin. Slike steiner er imidlertid ikke fossiler, men det vi kaller konkresjoner. Konkresjoner finnes i avsetningsbergarter og de dannes ved rent kjemiske anrikninger og utfellinger. Slike utfellinger av kalk- eller jern-forbindelser avsettes ofte i runde kuler og bollelignende former. Da disse konkresjonene ofte er mer motstandsdyktige mot forvitring enn avsetningene de opptrer i, finner vi dem ofte løse på bakken.
Hvordan vet vi at de ikke er forsteinete frukter? Konkresjonene inneholder ikke strukturer som kan tydes som f.eks. kjernehus, steiner eller andre slike ting. Oftest finner vi disse konkresjonene i lag som er blitt avsatt lenge før de første frukttrærne dukket opp på jorda.
Falske stromatolitter
Falske stromatolitter kan også nevnes sammen med de falske plantefossilene, selv om stromatolitter ikke er fossiler i vanlig forstand, men sedimentstrukturer dannet av alger. Stromatolitter dannes ved at matter av blågrønn-alger (cyanobakterier) og grønnalger som vokser nær stranda i tropiske havområder, fanger opp og binder kalkslam og andre mineralpartikler (se også småblad nr 26). Etter hvert som algene vokser og nye slamlag avleieres, vil det oppstå karakteristiske lagdelte tueliknende eller søyleformete stromatolitter. Fossile stromatolitter er funnet flere steder i våre prekambriske avsetninger i Nord-Norge.
Pseudo-stromatolitter (dvs. stromatolitt-lignende strukturer) kan også dannes ved rent kjemiske utfellinger, uten at alger har vært med i spillet. Slike utfellinger er kjent fra kalkgrotter og huler, og dannes også i tilknytning til varme kilder. Her i landet er det flere steder (Sandefjords-fjorden med Viksfjorden og ved Langøya, Holmestrand) funnet en spesiell type stromatolitt-liknende utfellinger som stammer fra kvartærtiden. Disse lagdelte utfellingene er oftest 2 - 6 cm tykke og kan finnes utenpå steile fjellvegger, fastgrodde til overflaten. Ofte kan vi finne skuringsstriper på fjellet som kalkplatene er utfelt på, og dette forteller at disse falske stromatolittene nok ikke er eldre enn fra siste istid. Man mener nå at disse kalkutfellingene er dannet i ferskvann under eller like i fronten av isbreer. Når kaldt isvann med et høyt innhold av oppløste karbonater strømmer ut i åpne lommer på lesiden av små forhøyninger under eller like foran iskappen, avtok vanntrykket og kalken ble felt ut. Det kan være interessant å vite at slike stromatolitt-liknende kalksteiner kun er påvist her i landet og i Sverige.
Forvitring
Fossil kvinnehals; egentlig et forvitringsprodukt
Forvitring av sedimentære bergarter kan også gi opphav til flere underlige plantefossil-liknende former. Oftest er disse lette å avsløre, spesielt når de forekommer i såkalte umulige kombinasjoner. Eksempel på slike kombinasjoner kan være at vi finner «avtrykk etter blad» i lag som ble avsatt lenge før plantene inntok landjorda.
Men selv om de falske fossilene kanskje ikke er like spennende som de virkelige fossilene, kan de likevel være morsomme å samle på. Mange falske fossiler kan være fine vitnesbyrd om interessante geologiske fenomener som har funnet (og finner) sted på jorda.