Ordovicium gir på mange måter et rikere bilde av jordas historie en tilfellet var med kambrium. Bergartene er mer varierte, og kontinentene går inn i en mer urolig periode. Dette gir seg utslag i jordskjelv, foldinger og vulkansk aktivitet.
Den Nord-Amerikanske og den Europeiske platen beveget seg mot hverandre, og proto-Atlanterhavet begynte å lukke seg.
Bergartene i Oslofeltet fra ordovicium er karakterisert ved alternerende kalk og skifer (ofte skifre med kalkknoller). I de nederste mørke skifrene kan man finne graptolitter; i kalkene trilobitter, brachiopoder og cephalopoder (blekkspruter). Mellom disse lagene kan man finne bentonitter (fossile askelag), som skriver seg fra vulkansk aske som ble avsatt på sjøbunnen. De øverste ordoviciske lagene består av massiv kalkstein, og markerer overgangen til den etterfølgende perioden, - silur.
 |
| Tegning: B. Bocianowski, NHM |
Livet i ordovicium
En rekke grupper som bare var kjent fra spredte funn i kambrium spiller fra nå av en stor rolle i de mange forskjellige marine miljøer. Ferskvannsformer er også kjent, men landplanter og landdyr er det ingen sikre funn av. Den marine floraen er karakterisert ved kalkalger. Solenopora (rødalge), Coelosphaeridium og Cyclocrinus, og Paleoporella (grønnalger) er typiske kalkalger i ordovicium.
Den marine faunaen er karakterisert ved trilobitter, graptolitter, brachiopoder, cephalopoder (blekkspruter), koraller og echinodermer (pigghuder). Oslofeltets ordoviciske avsetninger er delt inn i en mengde stratigrafiske biosoner. Disse er definert ut fra opptreden av disse fossilene, spesielt ved hjelp av trilobitter og graptolitter. Hyppig forekommende trilobitter (de eldste først) er arter av Ceratopyge, Asaphus, Megistaspis, Ogygiocaris, Ampyx og Chasmops. Blant graptolittene er arter av Didymograptus, Phyllograptus, Dicranograptus og Climacograptus. Gastropoder (snegler) er også vanlige, spesielt slektene Maclurites og Hormotoma. Endoceras og Lituites ("Bispestaven") er vanlige cephalopoder i midtre ordovicium. Brachiopoden Holorhynchus som levde i slutten av ordovicium er Norges største. De første større ryggstrengdyrene stammer også fra ordovicium. Dette er primitive kjeveløse fisk (agnater).
Verden i ordovicium, der den røde prikken markerer Oslos plassering.
Trilobitten Asaphus var svært vanlig i ordovicium
Ordovicisk skifer og kalkstein i veksling ved Fornebo
