Skillet mellom silur og devon, som også markerer overgangen fra eldre til yngre paleozoikum, er først og fremst betinget av den kaldonske fjellkjedefoldingen som resulterer i en stor forandring av landskapsbildet.
Karakteristisk for denne perioden er den store utbredelsen av grove terrigene (land-) sedimenter; konglomerater og sandsteiner. Disse inneholder ofte oksidert jern, noe som gir dem en karakteristisk rød farge, som igjen har gitt opphav til navnet "Old Red" for landområdene i devon.
 |
| Tegning: B. Bocianowski, NHM |
Livet i devon
Fiskene gikk gjennom en periode med rask utvikling og differensiering i devon. Kjempestore panserhaier terroriserte havene, og de første vivftefinnefiskene dukker opp. I slutten av denne perioden krøp de første virveldyrene på land, og amfibiene, først representert med fiskepaddene (Ichthyostega fra Grønland), så dagens lys. De første fiskepaddene hadde sine aner i devon). Ichthyostega hadde lemmer og lunger, utviklet fra fiskenes finner og svømmeblære. Halen hadde fortsatt finnestråler som hos fiskene. Karsporeplanter (bl.a. bregner, sneller og kråkeføtter) begynner for alvor å kle landjorden allerede i begynnelsen av devon, og i slutten av perioden finner vi fullt utviklede skoger av den typen som er godt kjent fra karbon. Alle de viktigste karsporeplantegruppene er representert. På landjorda utviklet det seg insekter, med og uten vinger. I Norge er fossiler av primitive planter, de såkalte psilofyttene, bl.a. funnet i devonavsetningene ytterst i Trondheimsfjorden, i Nordfjord og ved Røros.
De marine faunaer minner svært om de som eksisterte i silur, men det er inntrådt visse viktige forandringer. Graptolittene som var viktige ledefossiler i ordovicium og silur er nå nesten borte. I stedet spiller cephalopodene (blekksprutene) en stadig viktigere rolle som ledefossiler. Disse gjennomgår en rask utvikling med en mengde slekter og arter. I devon er det goniatittene som dominerer; etterhvert skjer det en differensiering i ceratitter og ammonitter som viser en enorm artsvariasjon utover i mesozoikum. Koraller danner rev, og brachiopoder som Spirifer er viktige faunaelementer i devon-havet. Trilobittene er i stadig tilbakegeng, men Phacops, med de store fasettøynene er relativt vanlig. Sjøskorpionene (eurypteridene) er andre leddyr som er velkjente fra devon.
Verden i devon, der den røde prikken markerer Oslos plassering.
