Den paleogeografiske rekonstruksjonen av jordkloden i karbon viser at det fantes tre større kontinenter: 1) Det nordlige "Old Red"-kontinentet; 2) Angara i øst, som besto av Sibir og deler av Mongolia; og 3) Gondwana i sør. Gondwana var et "superkontinent" bestående av Syd-Amerika, Afrika, Antarktis, India og Australia. Mellom det nordlige og det sørlige kontinentet var det et hav som var i ferd med å bli lukket ved at disse kontinentene drev mot hverandre. Slike kontinentkollisjoner fører til fjellkjededannelser, jordskjelv og vulkansk aktivitet. Foldefasen i karbon kalles den varisciske fjellkjedefolding. Det nordlige europeiske kontinentet lå plassert nær ekvator, og klimaet her var tropisk. Perioden var samtidig fuktig, og opptreden av store sumpområder med skoger av karsporeplanter resulterte i dannelse av store steinkull-lag. Enkelte slike lag utnyttes i gruvedriften på Svalbard (Pyramiden og Barentsburg). Gondwana strakte seg ned mot sydpolen hvor isdannelser har gitt opphav til tillitter, - fossiler morener.
Livet i karbon
Overgangen devon-karbon markerer ikke en dramatisk endring i fauna og flora. Allerede i slutten av devon hadde det utviklet seg typiske "karbonskoger" med karsporeplanter. I karbon kommer det også inn frøplanter. Insektene hadde en nærmest eksplosjonsartet utvikling i karbon. Primitive "øyenstikkere" kunne oppnå et vingespenn på opptil 70 cm. Kakerlakker satte også sitt preg på sumpskogene. Karbon har med en viss rett blitt kalt panserpaddenes (stegocephalenes) tidsalder. Det er først i karbon at gruppen som inneholder Ichthyostega utfolder seg og blir bedre tilpasset livet på land. I slutten av karbon oppsto de første reptilene (krypdyrene).
I havet er cephalopoder (bl.a. goniatitter), koraller og brachiopoder vanlige. Av brachiopoder er Spirifer og Productus representert med mange arter. En gruppe mikrofossiler - fusulinider - er viktige ledefossiler og brukes for å sammenholde (korrelere) sedimentære bergarter fra forskjellige steder. Fusulinidene var en gruppe amøber med et komplisert skall, - disse døde ut i slutten av perm, for 245 millioner år siden. Bryozoer (mosdyr) opptrer lokalt i store mengder (Fenestella), og danner rev.
Verden i karbon, der den røde prikken markerer Oslos plassering.
