Tidlig i perm kolliderte det nordlige (Laurasia) og det sydlige (Gondwana) kontinentet, og dannet superkontinentet Pangea som strakk seg nesten fra Sydpolen til Nordpolen. Dette var altså en aktiv platetektonisk periode i jordas historie, med fjellkjededannelser, jordskjelv og vulkanutbrudd. Oslofeltets lavabergarter, bl.a. rombeporfyr og basalt, ble dannet på denne tiden. Perm er ellers karakterisert av de vidt utbredte kontinentale ørkenavsetningene dannet under nedbrytingen av de varisciske fjellkjedene. På den sørlige halvkule (Gondwana) og i Sibir er det spor etter istider fra denne perioden. Skoger av bartrær i perm indikerer en dreining mot et tørrere klima. I slutten av perm ble det varmere slik at enkelte avstengte grunne havområder tørket inn og etterlot seg de tykkeste saltavleiringer som er kjent i jordas historie. Havnivået sank dramatisk mot slutten av perm, og utbredelsen av grunnmarine områder ble sterkt redusert.
 |
| Tegning: B. Bocianowski, NHM |
Livet i perm
De store forandringene i paleogeografi og klima satte sitt tydelige preg på de permiske floraer og faunaer. Permtiden var på mange måter en kritisk periode for utviklingen av landplanter og landdyr. Mange av de planteformene som eksisterte i karbon dør ut i perm, kanskje som en reaksjon på en dreining mot et tørrere klima karakterisert av bartrær. Ginkgotrær og andre frøplanter innvarsler de mesozoiske floraer. Frøbregnen Glossopteris var vanlig i karbon og perm, fossiler av den er funnet på alle de sydlige kontinentene. Basert på bl.a. disse funnene kan vi rekonstruere sammensetningen av Gondwana, og hvordan de enkelte kontinentene lå inntil hverandre.
Blant landdyrene er vi vitne til en stadig spesialisering av panserpaddene, og ikke minst reptilene. Pattedyrlignende reptiler som f.eks. Thrinaxodon og Cynognathus, utviklet flere pattedyrlignende trekk. Tennene var differensiert i fortenner, hjørnetenner og jeksler. Disse dyrene var sannsynligvis pelskledte, og var i motsetning til reptilene ganske sikkert varmblodige.
Svamper, koraller og bryozoer (mosdyr) dannet revstrukturer i det varme perm-havet. Brachiopodene var også tallrike, og cephalopodene (blekksprutene) utviklet seg til stadig nye former. Mot slutten av perm gikk artsvariasjonen drastisk ned, overgangen perm-trias, for 249-252 millioner år siden markerer den største utdøingen (masseutslettelsen) som er kjent i jordas historie. Man antar at nærmere 90% av alle marine former døde ut. Bl.a. døde trilobittene, rugose koraller, tabulate svamp og fusulinidene ut, mens bryozoene, mange brachiopoder og cephalopoder ble sterkt redusert i artsantall. I trias ble mange av disse dyregruppene erstattet av andre ettersom mange økologiske nisjer ("plasser i næringspyramiden") ble ledige.
Verden i perm, der den røde prikken markerer Oslos plassering.
