Trias er den første tidsperioden i mesozoikum. I begynnelsen av trias begynte superkontinentet Pangea å sprekke opp, havnivået steg igjen og nye dyregrupper overtok de nisjene ("plassene i næringspyramiden") som de utdødde perm-formene hadde etterlatt seg. Mange dyre- og plantegrupper utviklet seg i mesozoikum. I sedimentære bergarter fra denne tiden finner vi en rekke nye dyre- og planteformer, bl.a. nye éncellede foraminiferer (amøber med skall). Disse fossilene er viktige når bergartsprøver skal dateres i forbindelse med oljeleting. Bløtdyrene, spesielt muslinger og blekksprutgruppene ceratitter og andre ammonoideer, gjennomgikk en rik utvikling. Trias var tektonisk sett en stort sett rolig periode, uten utpregete fjellkjedefoldinger. Det eksisterte et tørt klima, som ble noe mer fuktig i slutten av perioden. Trias er grovt sett delt i tre avdelinger i Europa; 1) en rød sandstein nederst, 2) en midtre kalkenhet, og 3) en øvre sandstein med leire, salt, dolomitt og kull-avsetninger.
 |
| Tegning: B. Bocianowski, NHM |
Livet i trias
Som nevnt markeres overgangen perm-trias ved betydelige forandringer i de marine faunaer. Rugose koraller og tabulate svamp og trilobitter er borte, og større grupper av bryozoer (mosdyr) og brachiopoder er sterkt reduserte i diversitet. Landfloraen, i den utstrekning vi kjenner den, bærer preg av et relativt tørt klima, omtrent som i perm. Av den gamle karbonfloraen er det praktisk talt bare noen mindre segltrær (Sigillaria) og snelletrær tilbake. Lepidopteris er en av de siste frøbregnene, mens bartrærne, f. eks. Voltzia, har stor utbredelse.
I perm besto virveldyrene på land av firbente amfibier, reptiler (krypdyr), og spesielt de pattedyrlignende reptilene. Det var både planteetere og rovformer blant reptilene. Klimaet og vegetasjonen var viktige faktorer som styrte deres evolusjon. På overgangen til trias og videre utover i trias viser de pattedyrlignende reptilene en stadig reduksjon i diversitet, og de døde ut i jura. De planteetende formene var allerede ganske spesialiserte, og klarte ikke å tilpasse seg endringene i vegetasjonsmønsteret, mens rovformene kan ha blitt utkonkurrert av de raskere rovdinosaurene. De første dinosaurene , bl.a. Coelophysis, kommer inn i midten av trias, og markerer inngangen på dinosaurenes tidsalder. I de påfølgende periodene, jura og kritt, dominerer dinosaurene landjorda. De første pattedyrene dukker også opp samtidig med dinosaurene, men forblir nattlevende former på musestørrelse til dinosaurene dør ut.
I havet ble de utdødde rugose korallene erstattet av hexakorallene (Scleractinia), bl.a. Koilocoenia. Hexakorallene utviklet seg raskt, og omfatter i dag alle de viktigste korallgruppene. Gastropoder (snegler) og muslinger viser en sterk utvikling i trias. Muslingene overtok da de nisjene som i perm og tidligere perioder var okkupert av brachiopodene, og utkonkurrerte disse på de fleste områdene. Mens periodene fra ordovicium til perm (paleozoikum) karakteriseres av en "brachiopod-krinoide-korallfauna" markerer overgangen til trias (mesozoikum) inntreden av en "moderne" bløtdyrfauna med muslinger og skallbærende blekkspruter. Ammonoideene (ceratitter) er gode ledefossiler i trias, og denne blekksprutgruppen utvikler seg videre med en enorm artsrikdom utover i jura og kritt.
Noen av de tidligste fossilene vi har av fiskeøgler er fra begynnelsen av triasperioden (250-245 millioner år siden) og funnet på Svalbard. Fiskeøgler var marine reptiler som levde i havene for 250-90 millioner år siden. De utviklet seg til å bli så godt tilpasset livet i vann, at de lignet på en krysning mellom en delfin og en fisk. De første forfedrene til fiskeøglene utviklet en vannlevende livsstil i tidsperioden perm. Disse dyra var de første av de firbeinte landlevende dyrene (tetrapodene) som utviklet seg til å bli fullstendig vannlevende.
Verden i trias, der den røde prikken markerer Oslos plassering.
