Den nordlige delen av Pangea brytes opp og det nordlige Atlanterhavet strømmer inn mellom Grønland-Nord Amerika og Europa-Afrika.
Livet i jura
Jura er kjent for sine mange vel oppbevarte fossiler. Spesielt karakteristisk er ammonitter, belemnitter og muslinger. Usedvanlig godt oppbevarte virveldyr er også kjent, spesielt reptiler som hersket på landjorda (dinosaurer), i havet (fiske- og svaneøgler) og i luften (flyveøgler). Overgangen fra et arid (tørt) til et mer humid (fuktig) klima kan spores i plantenes utvikling i jura. Bregnene spiller fortsatt en betydelig rolle. Bartrærne får en større og større betydning, men det som særlig karakteriserer jura-floraen er konglepalmene (cycadofyttene) som omfatter cycadéene og bennetittene, som begge tilhører de nakenfrøete plantene.
På landjorda er det som nevnt dinosaurene som hersker. Kjente slekter fra jura inkluderer Apatosaurus, Stegosaurus, Diplodocus, Brachiosaurus og Allosaurus. De første fuglene (Archaeopteryx), med tenner, og klør på vingene, opptrer i jura. I lufta fantes flyveøgler som Rhamphorhynchus og Pterodactylus.
I havet regjerte de store marine øglene, ichthyosaurer (fiskeøgler), plesiosaurer (svaneøgler) og pliosaurer. Plesiosaurene (svaneøglene) stammer fra landlevende krypdyr som gikk tilbake til havet. De var i størrelse fra noen meter og opptil 13 meter lange og levde fra triasperioden til de døde ut samtidig med dinosaurene for 65 millioner år siden. Fra juralagene på Svalbard er det kjent en rekke arter som kunne bli flere tonn tunge. Ichthyosaurene (fiskeøglene) var krypdyr med delfinlignende kropp som levde i havet gjennom hele mesozoikum. I krittperioden var de sjeldne og de døde ut før dinosaurene. Forlemmene var utviklet til luffer og de hadde en kraftig hale. Ichthyosaurene var så tilpasset et liv i vann at de ikke la egg på land lenger, slik forfedrene hadde gjort det, men fødte levende unger.
I havet forekommer muslingene i store mengder. Enkelte typer er bundet til bestemte biotoper (miljøer). Den glatte, konkave østersformen Gryphaea ("djevelens tånegl") levde på slambunn. Tynnskallete muslinger som f.eks. Posidonomya er knyttet til mørke skifre, og levde sannsynligvis under stagnerende (oksygenfattige) forhold dersom de ikke var pelagiske og falt ned i det oksygenfattige slammet da de døde. Buchia er også en musling med vid nordlig utbredelse, og er kjent fra jura/kritt-lagene på Andøya, og fra Svalbard. Blekkspruter med et ytre skall (ammonitter) satte sitt preg på livet i havet. Store og små ammonitter, fra noen cm til 2 meter i diameter opptrer i store mengder i jura-avsetningene. Mange hadde en relativt kort levetid og er utmerkede ledefossiler. Belemnittene viser også en voldsom artsutvikling i jura. Disse blekksprutene hadde et indre kalkskjelett, og er beslektet med de nålevende ti-armete blekksprutene. Brachiopodene har en lavere diversitet, men er bl.a. representert med moderne former som Terebratula. Pigghudene er representert med sjøliljer som kunne oppnå en lengde på 16 meter (Pentacrinus), men disse viser en tilbakegang gjennom mesozoikum. Sjøpinnsvinene blir mer og mer vanlige, og er representert med Cidaris-former som f.eks. Plegiocidaris med store kølleformete pigger.
Verden i jura, der den røde prikken markerer Oslos plassering.
