I tertiær fikk kontinentene den formen og plasseringen de har i dag. Tertiær er karakterisert av omfattende jordskorpebevegelser. Det kan nevnes at India (det indiske kontinent) kolliderer med det asiatiske kontinent, og gir opphav til Himalaya-fjellkjeden. Svalbard kolliderte med Grønland; dette førte til sterke foldinger langs Spistbergens vestkyst. Alpene er også et resultat av fjellkjedefoldinger i tertiær. Utover i tertiær åpner det nordlige Atlanterhavet seg igjen, og denne spredningen går videre den dag i dag med samme hastighet som en av dine negler gror med. Disse fjellkjedefoldingene førte til et markert relieff flere steder, og de nedbrytende kreftene (erosjonen) første til dannelser av store mengder sedimenter (elvesedimenter, deltaer) i de kystnære områdene.
 |
| Tegning: B. Bocianowski, NHM |
Livet i tertiær
Overgangen fra underliggende periode (kritt) markerer en av de største kjente episodene av utdøing i jordas historie. De bakkelevende dinosaurene og alle de store reptilene i havet døde ut, i havet døde ammonittene (blekkspruter) ut, og andre grupper ble sterkt redusert i antall. Tertiær markerer derimot en rask utvikling innen blomsterplantene, insektene, fuglene og pattedyrene.
På landjorda utvikler blomsterplantene og trærne seg videre. Sumpskoger med store trær er utgangspunktet for dannelsen av de store kull-lagene som utnyttes i Longyearbyen på Spitsbergen. Kjente nåletrær er Metasequoia, og den spesielle furuen Pinus succinifera produserte store mengde kvae som nå er bevart som rav. Løvtrær er også svært vanlige, og pollen fra disse brukes ofte til å datere bergartene fra denne perioden.
Da dinosaurene var borte tok pattedyrene sakte over nisjene ("plassene i næringspyramiden") dinosaurene hadde hatt som de store planteeterne og kjøtteterne. Pattedyrene utviklet seg også i nisjer dinosaurene ikke hadde hatt, som klatrende, gravende og svømmende former. De store pattedyrgruppene vi kjenner i dag oppsto alle i begynnelsen av tertiær og utviklet seg i takt med floraen. Menneskenes stamformer, bl.a. slektene Australopithecus er kjent fra slutten av tertiær. Primatfossilet "Ida" er funnet 47 millioner år gamle lag i Tyskland.
Takket være oljegeologien har vi fått en meget god kjennskap til mikrofossilene i de tertiære avsetningene. Oljegeologene analyserer ofte små prøver som kommer opp under boringen, og da er det helst mikrofossiler som foraminiferer, pollen og sporer de er på jakt etter. Korallene og bryozoene er vanlige, og kan være revdannende. Bløtdyrene er stort sett representert med gastropoder (snegler) og muslinger, bl.a. Ostrea, Mytilus og Pecten. Cephalopodene (blekksprutene) er nå representert med ti-armete former etter at de tallrike ammonittene i mesozoikum døde ut på overgangen mellom kritt og tertiær. Fiskene er med få unntak representert med beinfisk og haier. Haiene kunne anta kjempeformer, og det er kjent arter opp mot 20 meter. Disse kunne svelge en hel folkevogn i en jafs.
Verden i tertiær, der den røde prikken markerer Oslos plassering.
