I begynnelsen av tertiær ble landforbindelsen mellom Nord-og Syd-Amerika brutt. I rundt 60 millioner år lå Syd-Amerika som en stor, isolert øy omgitt av hav på alle kanter. Bare omtrent halvparten av alle pattedyr-ordner som fantes i begynnelsen av tertiær, nådde frem til Syd-Amerika. Det fantes ikke moderne rovdyr, snabeldyr og moderne planteetere. Til gjengjeld var dovendyr, beltedyr, vestaper, toxodon-dyr og andre meget spesielle planteetende pattedyr bare å finne i Syd-Amerika. I løpet av tertiær utviklet det seg her mange særpregede pattedyr. Disse var klart forskjellige fra de som levde i Nord-Amerika, Eurasia og Afrika. Ved kvartærperiodens begynnelse ble det på nytt landforbindelse mellom Syd-og Nord-Amerika. Mange Nord-Amerikanske pattedyr vandret sydover og i løpet av kort tid var adskillige av de spesielle syd-amerikanske pattedyrene fortrengt og dødd ut. På den annen side trakk også en del syd-amerikanske pattedyr nordover. Et flertall av disse forsvant relativt hurtig, men noen få har klart seg helt frem til vår tid.
Toxodon
Toxodon (Toxodon platensis) var et nesten 3 meter langt, tungt, firbeint pattedyr fra kvartær.
Den hørte til en av flere grupper av planteetende pattedyr som bare fantes i Syd-Amerika.
Toxodon-dyret hadde et bredt, flatt hode og både nese, øyne og ører satt høyt oppe. Dette tyder på at den holdt mye til i innsjøer, på samme måte som flodhestene gjør i dag.
Dovendyr
Lestodon var en av mange forskjellige, bakkelevende dovendyr som i tertiær og kvartær levde i Syd-Amerika. Disse dovendyrene hadde usedvanlig kraftig for-og bakbein. Når de gikk, bøyde de tærne på forbeina slik at de støttet seg på knokene. Mens på bakbeina bøyde de tærne opp og gikk på ytterkant av foten. Dovendyrene må ha spist myke planter for tennene var få og korte. De spiste ikke bare det som vokste på bakken, men reiste seg også opp på bakbeina, slik at de nådde høyt opp i trærne.
I motsetning til de fossile dovendyrene, holder de nålevende dovendyrene til i trærne. De henger ofte etter lemmene med ryggen ned. Da pelsen har et grønnaktig skjær, er det nesten umulig å få øye på dem. Det tretåete dovendyret får bare en unge av gangen.
Beltedyrene
Beltedyrene fra jordens nytid hadde et sammenhengende, halvkuleformet beinpanser som dekket kroppen. Halens panser besto enten av beinringer eller et sammenhengende hylster. På hodet hadde de en "hatt" av beinplater. I tertiær fantes mange forskjellige beltedyr i Syd-Amerika.
Hos de beltedyrene som lever i dag er panseret oppdelt i smale plater med hud mellom.
Da det igjen ble landforbindelse mellom Syd-og Nord-Amerika, vandret beltdyrene nordover og finnes i dag i hele den sydlige delen av USA.
Gave til Universitetet i 1887
Conrad Møller og hans kone Christine Berg Møller var norske og de utvandret til Syd-Amerika på 1800-tallet. Møller var forretningsmann i Uruguay og ivrig amatørpaleontolog. Han forærte i 1887 sin store samling av fossile pattedyr fra Syd-Amerika til Universitetet. Deler av samlingen er utstilt i Paleontologisk Museum.