Upartåete hovdyr er en gruppe av store, planteetende hovdyr, der den midterste tåen på hvert bein er særlig godt utviklet. Utviklingen av av lemmene foregår ved reduksjon av de ytterste tærne, til tre tær med hovedvekten på tredje tå og i ekstreme tilfeller til en tå. Jekslene er lave i tidllige former, men utviklet seg til høye og mer slitesterke i senere former.
I dag er upartåete hovdyr representert ved noen få arter; tapirer, neshorn og hester. Upartåete hovdyr hadde sin storhetstid i begynnelsen og i midten av tertiær med mange store fantastiske former som brontoterer og ankylopoder, men ble utkonkurrert i slutten av tertiær av partåete hovdyr.
Tapirer og neshorn
I løpet av 55 millioner år utviklet neshornene seg :
- fra små til gigantiske former
- fra å ha fire til å ha tre tær på bakfoten
- fra å ha enkle, lave tenner til kinntenner og jeksler med pi-form
- til mange former med "horn".
Neshorn
- Neshornene har utviklet seg fra tapirlignende upartåete hovdyr som lignet Hyracus (rekonstruksjon til venstre).
- Fra ecocen til kvartær (54-1 millioner år siden) var neshornene tallrike.
- Neshorn er i dag representert med fem arter, som alle lever i de tropiske delene av Afrika, India, Sumatra og Java.
- "Hornet" består av sammenvokst hår, og blir ikke bevart fossilt.
Tapirer
- Tapirer har ikke forandret seg så mye de siste 55 millioner år, de har bare blitt større og utviklet en snabel.
- Tennene ligner tennene til neshorn, men har lave kroner.
- Tapirene lever i tropiske skoger og spiser bare løv. I dag finnes det fire arter som alle lever i sentrale og nordlige deler av Sør-Amerika og Sørøst -Asia.
Hester
I løpet av 55 millioner år utviklet hesten seg;
- fra et lite dyr, på størrelse med en katt til en stor moderne hest.
- fra et kort, butt hode til et langstrakt.
- fra lave, runde jeksler til høye foldete.
- fra fire tær på forlemmene og tre tær på baklemmene tile en tå på hvert bein.
Hestefamiliens utvikling gjennnom 55 millioner år kan fremstilles som et tre. De hesteartene som fører fram til den moderne hesten danner treets stamme. Arter som ikke ga opphav til nye arter er sidegrener. De eldste artene spiste bløte blader, mens de yngre artene spiste gress. Sentrum for utviklingen av nye arter var Nord-Amerika, og flere av artene spredte seg til Eurasia og Sør-Amerika. I andre halvdel av kvartær døde hesten ut i Amerika, men overlevde i Eurasia.
Hyracotherium - urhesten er den eldste kjente heste-slekten. Den levde i sumpige skogsområder i Nord-Amerika og i Europa i eocen for ca. 55 millioner år siden. Hyracotherium hadde en skulderhøyde på 30-40 cm. Beina var korte, med små hover og firetær på forlemmene og tre på baklemmene. Hodet var lite og kort. Jekslene var lave med runde knuter, noe som viser at den levde av bløte saftige bader og frukter.
Mesohippus levde i Nord-Amerika i oligoen for ca. 35 millioner år siden. Den hadde en skulderhøyde på 60 cm. I oligocen ble klimaet tørrere enn i eocen. Sumpområder tørket inn og ble til veldige sletter med gress og busker der Mesohippus levde. Beina var relative lange og hadde tre tær. Mesohippus hadde lange kjever. Jekslene var lave, noe som viser at Mesohippus levde av bløte og saftigeplanter.
Merychippus levde i miocen for 20 millioner år siden. Den fantes både i Nord-Amerika, Europa og Asia. Merychippus levde på gress-sletter og hadde en skulderhøyde på 100 cm. Den hadde tre tær. Bare den midtre tåen, som var lengst, berørte bakken. Hodet var langstrakt og kjevene dype. Kinntennene hadde en kraftig foldet overflate og sement i kronen. Høye, foldete tenner viser at Merychippus spiste gress.
Pliohippus levde i pliocen for 5 millioner år siden. Pliohippus var den første entåete hesten, da de to sidetærne var blitt redusert. Den gjenværende, tredje tåen var blitt meget kraftig og lang og det ytterste tåleddet var blitt halvsirkelformet for å gi støtte til hoven. Pliohippus levde på gress-slettene i Nord-Amerika. Den var like stor som dagens hest og lignet den. Tennenes overflate var kraftig foldet, dette er typisk for gress-etere.
Hipparion levde på gress-slettene i pliocen for ca. 5 millioner år siden. Den er funnet både i Nord-Amerika, Asia, Europa og Afrika. Hipparion er en utdødd sidegren av hestefamilien. Den hadde tretået fot og var på størrelse med en ponny. Den midterste tåen var lengst. Tennene viser at den spiste gress.
Equus - den moderne hest har eksistert siden pliocen, til sammen 5 millioner år. Rester er funnet i Nord-Amerika, Sør-Amerika, Europa, Asia og Afrika. Begrepet moderne hest omfatter tamhest, villhest, sebra og esel. Lemmene er lange og har bare en tå. Kinntennene er rette, høye og kraftige med mange folder i emaljen, som typisk for gress-etere.