Krepsdyr, som kalles Crustacea på latin (som betyr med skorpe), har et panser av kitin, som ofte er impregnert med kalk eller fosfat. De er kjøttetende leddyr. Krepsdyr deles i tre deler: hode, brystparti og bakkropp. Hos primitive former er antallet kroppsledd forskjellig og det er vanskelig å se hvor brystpartiet slutter og bakkroppen begynner. Hos mer avanserte grupper er det åtte ledd i brystpartiet og 6-7 i bakkroppen. Forskjellen mellom de to kroppsdelene er mest synlig i lemmenes utforming. Dessuten er den hannlige kjønnsåpningen plassert på det siste brystparti leddet. Lemmene hos krepsdyr er primært todelte, en gangfot (eller svømmefot) og en gjellefot. Lemmene finnes i hodet og kan være tilstede på alle kroppsleddene. De fremste lemmene spesialiserte til spiseredskaper. På hodet finnes alltid et par antenner. Respirasjon hos krepsdyrene foregår gjennom huden hos små former, mens større typer har gjeller som vedheng på gangbena. Avanserte former kan ha andre løsninger, landlevende krepsdyr har et system som ligner insektenes trakeer.
Branchiopoda (Bladfotkreps)
Branchiopoda er små krepsdyr med mange like kroppsledd, noen hare et ryggpanser. Denne gruppen er kjent fra devon og frem til i dag. I dag lever de fleste artene i ferskvann.
Ostracoda (Muslingkreps)
Ostracodene har en liten kropp uten tydelig leddeling. Alle lemmene fungerer som svømmeføtter. Hele dyret sitter mellom to skall som kan åpnes og lukkes. Skallet er oftest nyreformet og holdes sammen av en lukkemuskel litt foran skallets midtpunkt. Festepunktet for denne muskelen danner karakteristiske mønster på skallene og sammen med forskjellige hengsle mekanismer brukes dette som kriterier for å bestemme arter. Skallene skiftes sammen med det øvrige i hudskifte og har derfor ikke noen vekstlinjer. Ostracodene har eksistert siden kambrium og det er kjent ca. 900 slekter. De lever i dag både i havet, brakkvann og ferskvann og er av stor betydning for datering av sedimentære bergarter. De er av størrelse fra 0.2 mm - 6 cm.
Cirripedia (Rankefotinger)
Rankeføtter er som voksne fastsittende krepsdyr og har en veldig spesialisert oppbygning. Den nålevende formen vi kjenner best er rur. De er alle marine, og sitter fast på forskjellige ting som stein, drivved , større dyr og planter. Ungene er frittsvømmende og minner om ostracoder, men etter kort tid fester de seg på et fast underlag ved hjelp av spesielle festeområder på antennene. Som fastsittende har de seks kalkplater som er sammensatt til en kort kjegle. Ut gjennom toppen av denne kjeglen kan krepsdyret stikke ut seks par ben for å fange mat. Rur er funnet fra trias og frem til i dag. De kan deles inn i langstilket rur og vanlig rur.
Malacostraca (Storkreps)
Malacostarca er gresk for bløt-pansre og er en stor gruppe av krepsdyr. De har hode, brystparti med åtte ledd og bakkropp med syv ledd med få unntak. Hodet er ofte dekket av et skjold, som kan strekke seg over brystpartiet og vokse sammen med dette. Gruppen består av mange ordner og har eksistert fra kambrium til i dag. Nålevende former er f.eks. reker (jura-nå), sjøknelere (jura-nå), hummer (trias-nå), langustere (trias-nå), eremittkreps (jura-nå), krabber (jura-nå).
Videre lesning: Rasmussen, W. (1977) Palæontologi. Fossile invertebrater. Munksgaard, København. 421 s.