Svamper er flercellete dyr (Metazoa), men deres celler ligner de hos encellete dyr (Protozoa). Svamper regnes som en sidegren av andre flercellete dyr. De er blant de første kambriske sjødyr som danner en form for indre skjelett bestående av kisel. I dag er over 1200 slekter kjent fra saltvann og 300 fra ferskvann.
Svampstrukturen
De enkleste svampene har form som en sekk med et hulrom som er åpent på toppen. Veggene er full av porer. Vann som har med seg næringspartikler strømmer inn gjennom porene og ut av åpningen på toppen. Gjennomstrømningen holdes i gang av flimmerhår fra cellene langs innsiden av sekken som også fanger opp næringsstoffene. Veggene er delt i tre cellelag, men lagene kan ikke betraktes som ekte vev.
Svampskjelettet
Veggene i de fleste svamper støttes av nåler (spikler), som ligger løst eller danner et sammenhengende indre skjelett. Spiklene består av kalk, kisel eller et hornaktig stoff kalt spongin. Som fossiler kan vi finne sekken forsteinet, deler av skjelettet, eller løse kiselspikler. Kiselspikler kan oppløses og gi opphav til kiselklumper eller flintknoller bl.a i avleiringer fra kritt.
Stromatoporoider
Store kalkputer er vanlige i silur-lagene i Oslofeltet og de regnes som en del av et svampdyr. Putene er lagdelte, noe som trolig skyldes periodisk vekst. I et vertikalt snitt gjennom fossilen sees en mengde kanaler som munner ut i midten av små forhøyninger på overflaten. Man antar at svampdyret levde oppe på puten som den selv dannet under seg. Stromatoporoider var meget vanlig i paleozoikum hvor de dannet revstrukturer, men i dag er de veldig sjeldne.