Disse sidene ble laget i forbindelse med utstillingen "Messels siste jungel" fra 2008.
I de øvre lagene av Messelsjøen levde det et mangfold av krokodiller, frosker, slanger, skilpadder og andre krypdyr og amfibier. Under dem, i dypet av sjøen, lurte en dødsfelle.
Amfibiene
Amfibiene er en gammel dyregruppe. De oppsto for nesten 400 millioner år siden i Devon, og stammer fra fisk med lunger som levde i grunen sumper. Fortsatt legger amfibiene egg i vann slik fisker gjør, og lever første del av livet som rumpetroll med gjeller. Først som voksne utvikler de lunger og sterke bein som kan bære kroppsvekten deres på land. Navnet "amfibia" kommer fra gresk og betyr "flere liv", og viser til amfibienes doble liv. I dag utgjøres amfibiene av haleløse padder, salamandere og ormepadder.
På tross av at amfibier er avhengie av vann og kan være svært vanlige i tropiske strøk, er det funnet svært få amfibiearter i Messel. Det er for eksempel bare funnet ett eksemplar av salamanderen Chelotriton robustus, som det trolig ellers var rikelig av i de subtropiske områdene i Europa i eocen. Det er funnet litt flere frosker, men også de er mye sjeldnere enn man skulle vente. Den vanlisgste arten er den primitive løkfrosken Eopelobates wagneri. Dette var en art som for det meste holdt seg på land. Det kraftige hode og kjeveapparat tyder på at den livnærte seg av relativt store byttedyr, som små pattedyr eller krypdyr. Det er også funnet et eksemplar hvor det har vært mulig å bestemme kjønnet på individet.
Det er også funnet fossiler av mer vannlevende frosk, slektninger av våre hjemlige arter, men de er sjeldne. Det tyder på at vannkvaliteten i sjøen ikke har passet for amfibier, eller at rovfiskene har gjort sjøen ubeboelig for dem.
Reptilene
Fiskene som ble til frosker og salamandere har nå flyttet seg enda lengre opp på land, og er ikke lenger avhengig av vannet for å legge egg, sånn som amfibiene. Reptilene legger egg med et relativt tykt kalk eller læraktig skall. Langs skallets innside er det en tynn membran som holder på fuktigheten og alt fosteret trenger for å overleve, og dermed trenger de ikke lengre å legge eggene sine i vann. De er også mer tilpasset livet på land når det gjelder å holde på fuktigheten, og de har utviklet en tykkere, tørr, mer robust hud med keratiniserte skjell som beskytter dem. I Lake Messel er det funnet tre ordener av reptiler; Skilpaddene, Krokodillene og ordenen Squamata, som utgjør slanger og øgler.
Skilpaddene
Det er funnet fem skilpaddearter i Lake Messel. Hos to av dem har skallet blitt redusert til et mykt læraktig skall, og de viser tegn på at de var dyktige svømmere pga. sine lange årelignende bein. De levde trolig store deler av livet i vann, og livnærte seg hovedsakelig av fisk og insekter Den ene er Trionyx messelianus og er antakeligvis den største arten som levde der med en lengde på 50cm. Den andre er en Allaeochelys crassesculptata. Den er litt mindre med sine 20cm, men er like vanlig som sin større slektning. Av denne arten er det også funnet små nyfødte levninger på bare noen få centimeter, og i rundt seks tilfeller har det blitt funnet skilpadder som henger sammen i par. De har altså havnet så nært hverandre på bunnen før de har blitt dekket av sedimenter at de berører hverandre, rumpe mot rumpe. Siden det er så mange tilfeller av akkurat dette, har det ledet forskere til å foreslå at dyrene kanskje har dødd midt i paringsakten. Disse funnene sammenlignet med funnene av hester i forskjellige lag, med foster i magen på samme stadiet i fosterutviklingen, hjelper til med å bygge opp under teorien om at det var algeoppblomstringen som var årsaken til at alle disse dyrene har dødd. Det foreslåes da at skilpaddene kan ha møttes på bestemte deler av året for å pare seg. De andre skilpaddene som er funnet i Lake Messel er sumpskilpadder, og foretrakk sannsynligvis små pytter, land eller sumpaktig område, som deres nålevende slektninger.
Krokodillene
Til nå er det funnet åtte krokodillearter i Messel. To av dem er det rikelig av, mens de andre seks er det færre av. De to det er funnet rikelige mengder av er artene Diplocynodon darwini og Baryphracta deponiae. Førstnevnte er en kaiman-lignende krokodille som ble rundt to meter lang. Den andre ble litt mindre med sine 80cm. Fra disse to artene har det blitt funnet en god del meget unge individer. Dette kan tyde på at disse bodde fast eller periodisk i innsjøen. De andre er det ikke funnet noen unge individer fra, og det kan tyde på at de bare besøkte innsjøen ved tilfeldighet, eller av og til. Blant de sistnevnte finner man den største av dem, Asiatosuchus germanicus, som nådde en lengde på mellom fire og fem meter. Og det antaes at dens livsstil lignet på dagens nilkrokodille. Det vil si at den foretrekker elver, innsjøer og sumper. Den holdt til i vannet, men kunne trekke opp på land på varme dager for å sole seg. Den livnærte seg trolig av større byttedyr som for eksempel tapirer.
Disse tre artene er de eneste med en akvatisk livsstil, bortsett fra muligens en krokodille fra familien Tomistomidae, som bare er kjent fra et enkelt kjevefragment. De andre var hovedsakelig terrestrisk, det vil si at de levde mesteparten av livet på land. Blant dem er den alligatorlignende Allognatthosuchus haupti, som ikke ble særlig lengere enn 1,5 meter, og den sjeldne Pristichampsus rollinatii. Det er funnet steiner i magen på en del av disse krokodillene, noe som trolig har hjulpet dem med å knuse ufordøyd mat, og fungert som ei slags svømmeblære. Disse steinene må de ha plukket opp andre steder enn i Lake Messel fordi bunnen der besto av svært finkornet leire og sand, og ingen større steiner.
Det som er spesielt med de fleste reptiler, da spesielt krokodiller og skilpadder, er at de kan brukes som klimaindikatorer. Dette fordi de krever en viss temperatur for å reprodusere seg. Eggene må ha temperaturer på mellom 25-30°C, og dermed kan man bestemme temperaturen til området i denne perioden.
Squamata (slanger og øgler)
Rundt 20 arter av slanger og øgler er funnet i Messel, men slangene utgjør størstedelen av reptilene. Den største av dem, Paleopython fischeri, ble opp mot to meter lang og foretrakk trolig vannet framfor land. Det er til og med funnet et individ som har hatt en liten krokodille i magen. Denne og fem andre arter funnet i Messel tilhører Boaene. To av Messelophis artene har blitt plassert med dvergboaene siden de trolig ikke ble mer enn en meter lange. Slangefossilene som er funnet her er helt fantastiske, og ligner ikke noe annet slangefossil. Vanligvis finner man bare ytterst få ryggvirvler, men her har man funnet flere individer som er tilnærmet komplette. Det er til og med funnet en som er komplett med hodet og sine 197 ryggvirvler.
Når det gjelder øglene så er det foreløpig bare beskrevet tolv arter. Blant disse er iguaner, varaner, skinker og glassøgler.
Oppsummering
Tenk deg tilbake 47 millioner år. Du befinner deg i det som i dag er Tyskland, men omgivelsene er ikke i nærheten av hva de er i dag. Du er i en subtropisk skog, fylt av et yrende liv. Det er fugler som kvitrer, primater som krangler om maten, små gnagere som springer langs greinene i tretoppene, og små hester på størrelse med store katter som beiter på bakken. Like i nærheten ligger innsjøen og bader i sollyset. Det er ikke en bevegelse på overflaten, men under møtes skilpaddene for å føre genene videre, fiskene vaker, og krokodillene ligger tålmodige og venter på sitt neste bytte. Men enn hvor idyllisk dette høres ut, skjer det noe her som gjør at nesten alt dyrelivet i området dør. Hva som skjedde er i dag ikke sikkert, men en teori påstår at innsjøen rapte og fylte vannet og området rundt med karbondioksid, som da har presset den livsviktige oksygenrike luften oppover, og gjort den utilgjengelig for dyrene som levde nært bakken. En annen teori går ut på at det var stor oppblomstring cyanobakterier, også kalt blågrønn alger. Disse produserer det svært giftige stoffet microcystine, som ville ha gjort innsjøen svært giftig under en slik oppblomstring. Dyrene som levde i innsjøen og som kom for å slukke tørsten ville da dødd. Det er sterke argumentasjoner for begge teoriene, og det slites med å finne håndfaste bevis for det ene eller det andre. Men takket være denne katastrofen har vi i nå klart å kartlegge enorme deler av dyrelivet som levde her i området for nesten 50 millioner år siden. I dag heter området Messel og ligger ca. midt i Tyskland.
Kilder:
Hickman, Roberts, Larson, l'Anson, Eisenhour (2006) Integrated Priciples of Zoology, McGraw Hill, USA
Window to primeval Times, World Herretage Site Messel Pit Vernissage Nr. 21/05 13. jhg. 151 / D12804 E