Disse sidene ble laget i forbindelse med utstillingen "Messels siste jungel" fra 2008.
Pattedyrene utgjør bare en liten del av Messel faunaen, faktisk bare 2 %. Utrolig nok er flaggermus det pattedyret som det har blir funnet mest av i Messel, med mange hundre funn. Funnene av flaggermus gir oss et innblikk i hvordan de tidlige flaggermusene så ut, levde og har utviklet seg frem til i dag. I Messel har det blitt funnet hele åtte forskjellige arter som fordeler seg på fire familier, hver familie, unik og fantastisk!
Tidlig suksessfulle
Fossile flaggermus er uhyre sjeldne. Det er mange grunner til det. Det første er at flaggermus har veldig små, skjøre og lette skjelett, hvert ben i kroppen er veldig tynne og lar seg derfor ikke fossilisere veldig lett uten at det blir ødelagt. En annen viktig grunn er at flaggermus holder som regel til i huler og i sprekker i trær, steder hvor vi ikke kan få dannet hele fossiler, men kan heller finne rester av den som noen ensomme tenner. En tredje ting er at de sjeldent blir offer for naturkatastrofer som flommer og liknende, siden de er flygende, og kan lettere unnslippe.
Vi vet lite om evolusjonen til flaggermus, og de kan virke som om de dukket opp ut av det blå i eocen (en tidsepoke på jorden som regnes å være fra ca. 55 til 34 millioner år siden). Bortsett fra de enorme funnene i Messel, har det blitt gjort få andre funn i verden. De eldste fossile restene etter flaggermus har vi er fra Nord-Amerika og er 53 millioner år gammel. Denne og de få andre vi har funnet, er alle høyt utviklede flaggermus, og er nesten identiske med flaggermus som vi finner i dag. Vi har derfor ingen kjente mellomstadier mellom de tidlige, men avanserte flaggermusene fra eocen og deres felles stamfar. Det antas at flaggermus har utviklet seg fra insektetende dyr som holdt til i trærne for om lag hundre millioner år siden, en tid da dinosaurene fremdeles levde.
Flaggermusene fra Messel er usedvanlig godt bevart, og er de eneste av sitt slag i verden. Bare å finne en flaggermustann er enestående, men å finne komplette skjelett er bare helt utrolig. De aller fleste flaggermus som blir funnet i Messel er helt komplette fossiler. Men det stopper ikke der, de har til og med blitt bevart med mykt vev, muskler, hår, vingemembran og mageinnhold! I ett tilfelle har det til og med blitt funnet en flaggermus med to fostre i magen.
Spesialiserte og forskjellige
Det har blitt funnet hele 8 forskjellige arter som deler seg inn i 4 forskjellige familier. Hver og en art har blitt nødt til å spesialisere seg for å ta nytte av de forskjellige insektene som lever i de forskjellige delene av økosystemet. De har derfor blitt seende ganske forskjellige ut
Archaeonycterididae-familen
- Archaeonycteris trigonodon
- Archaeonycteris pollex
De to mest primitive artene tilhører denne familien. Tennene og kroppsstrukturen er mindre utviklet og avansert enn de andre Messelflaggermusene. Disse har fortsatt en klo på den vi kaller pekefingeren, noe som vi ikke finner hos de andre flaggermusene. Gjennomsnittlig kroppslengde var fra seks til syv cm. De hadde brede vinger og en tung kropp, og hadde derfor en ganske liten vingebelastning. Den er derfor best tilpasset til flyvning og jakt nede ved bakken.
Archaeonycteris trigonodon
Palaeochiropterygdae-familien
- Palaeochiropteryx tupaidon
- Palaeochiropteryx spiegeli
Disse artene er de miste av alle Messelartene, og hadde en kroppslenge på 4 cm. Denne familien var mer avansert og mer spesialiserte enn Archaeonycterididae. Tennene har den samme plasseringen som vi finner hos flaggermus som lever i dag, og halen var forent med vingestrukturen, som de nålevende flaggermusene. Vingebelastningen var lav, og de hadde sannsynligvis spesialisert seg på sakte flyvning, og var derfor mest effektiv langs bakken. De hadde et vingespenn mellom 25 til 30 cm. P. tupaidon er også den flaggemusen det har blitt gjort flest funn av i Messel.
Palaeochiropteryx tupaidon
Hassianycterididae-familien
- Hassiayteris messelensis
- Hassiayteris magna
- Hassiayteris revilliodi
Dette er de største Messelflaggermusene. H. magna, den aller største, med et vingespenn på hele 50 cm. De var tunge, men hadde til gjengjeld smale vinger som sørget for at vingebelastningen var høy. Sammenlikner vi disse egenskapene med egenskapene med arter som lever i dag, passer flygemekanismen med arter som jakter over trærne i høy hastighet. De var veldig spesialisert og mest avanserte.
Hassiayteris messelensis
Emballonuridae-familien
- Tachypteron franzeni
Denne arten er ganske nylig funnet, og overrasket mange da dette er den eneste flaggermusen fra Messel som tilhører en nålevende flaggermusfamilie. Dette var den mest spesialiserte arten, og de var eksperter i fart og jaktet i det åpne luftrom over de store trekronene.
Tachypteron franzeni
Insekter på menyen
At mageinnholdet er bevart hos de aller fleste flaggermusene gjør det mulig for oss å studere hva de spiste bare noen timer eller kanskje bare noen minutter før de døde. Flaggermus er rovdyr og dietten bestod av nattesvermere og ande mindre insekter som vårfluer, alle nattaktive insekter. Noe som betyr at disse flaggermusene var nattaktive allerede for 47 millioner år siden. Det er usikkert hvor godt ekkolokasjonen var utviklet og om de brukte det til å lokalisere og fange insekter.
Hva de spiste reflekterer også deres størrelse og jaktområde. Palaeochriopteryx var liten av størrelse og jaktet nær bakken, og spiste der etter små nattsvermere og sommerfugler. Archaeonycteris hadde liknende jaktområde og foretrakk små biller. Mens den største av dem alle, hassainycteris, som jaktet i det åpne luftrom over de store trekron ene, hadde en ganske variert diett spiste det meste fra store biller til sommerfugler.
En ujevn fordeling
Mange hundre flaggermus har blitt funnet i Messel, men noen arter er vanligere enn andre. P.tupaidon er den aller vanligste og utgjør over 70 % av alle funnene, mens det til sammenlikning bare har blitt funnet to eksemplarer av Tachypteron franzeni. Dette gir ikke et riktig bilde av størrelsen på de forskjellige flaggermuspopulasjonene, for i virkeligheten var størrelsen på de forskjellige artene ganske like.
Flaggermusene som har blitt funnet er nesten alle sunne flaggermus i beste alder, så det kan derfor antas at de ikke har dødd av naturlige årsaker. At så mange har dødd samtidig indikere at det må ha vært noe stort som har skjedd. Hva det nå enn var som forårsaket en masseutslettelse av dyrene rundt Messelinnsjøen er det sikkert at noen dyr var mer utsatt enn andre. Det passer godt med de to største teoriene, enten at innsjøen slapp ut store mengde dødelige gasser eller at det var en oppblomstring av dødelige alger i vannet. Archaeonycterididae og Palaeochiropterygdae holdt til nede nær bakken, mens Tachypteron franzeni og Hassainycteridae holdt til i høyere luftlag. Siden Archaeonycterididae og Palaeochiropterygdae holdt til nærmest vannet, ville de også være mest utsatt for de dødelige gassene eller bakteriene, mens de som har jaktområdet høyere opp, ville blitt mindre utsatt. Og det er akkurat det vi ser når vi sammenlikner hvor mange individer som har blitt funnet av hver art. De som hadde jaktområdet nær bakken og vannet er i et helt klart større flertall enn hva de to artene som jaktet langt opp blant trekronene. Og vi må anta at det er dette som er grunnen til at noen arter er vanligere å finne i Messel enn andre.
Flaggermusene fra Messel gir oss en fantastisk innsikt i livet til de tidlige flaggermusene, og det er derfor mulig å si hvordan utviklingen har vært videre til våres nå levende flaggermus. Flaggermus er de eneste pattedyrene som kan fly. I dag finnes det rundt 980 arter rundt om i verden, og man kan finne dem nesten over alt. Flaggermus er noen utrolig vellykkede, spesialiserte og særdeles avanserte skapninger og kan tilpasse seg nesten hvor som helst.
Det dukker stadig opp nye arter, og det blir spennende å se hva som dukker opp i fremtiden. Sikkert er det i alle fall, de fire familiene som til nå har blitt funnet er alle utrolige, og hva er vel et bedre navn enn de fantastiske fire…
Kilder - videre lesning:
Gruber.G og Micklich.N (2007). MESSEL treasures of the eocen. Hessisches Landesmuseum Darmstadt, Hessen, Tyskland
Selden.P og Nudds. (2005). Evolution of fossil Ecosystems. Manson Plublishing. UK
Habersetzer.J , Gotthard.R og Storch.G. Bats: already highly specialized insect predators.
Elektroniske kilder:
http://www.geocities.com/trevor_dykes/messel.htm
http://www.paleontology.uni-bonn.de/Baszio/Baszio_research_topics.htm