Disse sidene ble laget i forbindelse med utstillingen "Messels siste jungel" fra 2008.
De fossile plantene fra Messel forteller oss om en flora helt forskjellig fra den vi er vant til å se i dagens Tyskland. Med eksotiske planter som palmer og lianer minnet datidens vegetasjon lite om dagens bøk- og eikeskoger, men langt mer om en subtropisk regnskog.
Forutsetningene
For omtrent 47 millioner år siden, tiden da de tallrike og flotte Messel-fossilene ble dannet, var både klima og kontinentenes utforming annerledes enn i dag. Store deler av Europa lå ti breddegrader nærmere ekvator, jorda var varmere, og havnivået relativt høyt. Denne situasjonen er en viktig forklaring til den spesielle floraen, og kanskje er det ikke lenger like overraskende at Messels flora ligner nåtidige ekvatoriale floraer.
Kanskje var det slik det så ut i Messel?
De fossile plantene
Plantefossilene fra Messel er både tallrike og diverse. De flate leirskiferblokkene som fossilene befinner seg i rommer plantedeler av varierende form og opprinnelse. Vanligst er blader, frukter, frø og pollenkorn fra blomsterplanter, og sporer fra bregner. Men også eldgamle blomster, samt planterester som har vært i tydelig kontakt med plantespisende dyr forekommer.
Fossilene kan fordeles i to grupper avhengig av deres stedsopprinnelse og fossiliseringsshistorie, og skiller seg også fra hverandre ved hva de kan fortelle oss. Store plantedeler som for eksempel blader og frukter fraktes sjelden over store avstander, og stammer dermed mest sannsynlig fra Messels umiddelbare omgivelser og fra vegetasjonen på stedet. En annen gruppe fossiler er de små vindtransporterbare plantefragmentene som først og fremst representeres av pollenkorn. Slike fossiler kan fortelle oss om vegetasjonen i et langt større område, ettersom de kan fraktes over meget store avstander. Siden Messelformasjonen inneholder virkelig store og artsrike mengder av begge disse to fossilgruppene, gir stedet spennende informasjon om hva slags flora som rådet i Europa på denne tiden. Dette skiller Messel fra andre fossile funn fra denne tidsperioden som ikke er i stand til å gi et like komplett bilde av tidens flora.
Med unntak av de nærmest verdensomspennende plantefamiliene nøkkerosene og erteblomstene, har de fleste av Messels plantegrupper tropisk til subtropisk utbredelse. Spesielt interessante blant disse er den varmekjære palmefamilien, den velsmakende appelsinfamilien, de tørsteslukkende gruppene vinfamilien og tefamilien, og ikke minst månefrøfamilien, myrkonglefamilien og laurbærfamilien. I tillegg til alle disse blomsterplantene bør også sumpsypressfamilien nevnes, familien som de kjempemessige mammut- og redwoodtrærne hører til.
Palmene er blant de plantene det er funnet flest fossiler av. Både fragmenter av stamme og rotsystem, men også blader, frukter, blomster og pollenkorn hører til samlingen av palmefossiler. Illustrasjon 1 viser et relativt stort fossil av et fragmentert palmeblad. Bladet kan kobles til palmene ved blant annet den finnete bladstrukturen og ved bladoverflatens karakteristiske struktur. Illustrasjon 2 demonstrerer noe som i lang tid ble oversett som ubetydelig, men som i virkeligheten er interessante palmeblomster som kan fortelle oss noe om diversiteten av palmer i Messel. Den omtrent 8 mm store blomsten i illustrasjonen viser tre begerblad, tre kronblad og seks pollenknapper, hvorav bare tre er synlige. Ettersom blomsten besitter verken fruktknute eller griffel kan det fastslåes at det er en hannblomst. Det finnes i dag tusenvis av eksemplarer av slike fossile blomster. Gjennom funn av blomster og frukter av forskjellig utforming demonstreres det at det helt klart fantes flere enn en palmeart tilstede.
 Fragment av palmeblad. Fra: Schaal, S. & Ziegler, W. 1992. |
 Delvis åpen hannblomst av palme. Fra: Schaal, S. & Ziegler, W. 1992. |
Siden palmefamiliens utbredelse sør og nord for ekvator er tydelig klimabegrenset, gir de fossile funnene fra Messel viktige opplysninger om den tidens klima. De fossile palmene gir kanskje det beste beviset for at Messel hadde et varmt klima.
Også appelsinfamilien med sine busker og trær ser ut til å ha utgjort en vesentlig del av vegetasjonen i Messel. Dens tilstedeværelse er bevist gjennom funn av blader, pollen, blomster og frø. Disse kan tilskrives flere ulike arter. Illustrasjon 3 viser en blomst fra et ukjent medlem av familien. Preparatet er ufullstendig, men demonstrer tydelig fem kronblader og ti pollenbærere. Med sine primært varmekrevende arter er appelsinfamilien en viktig klimaindikator som støtter opp om teorien om et varmt subtropisk klima i Europa på denne tiden.
 Blomst av et medlem av appelsinfamilien. Fra: Schaal, S. & Ziegler, W. 1992. |
 Frukter fra et medlem av tefamilien. Fra: Schaal, S. & Ziegler, W. 1992. |
Laurbærfamilien er i dag å finne i omtrent hele den tropiske og subtropiske delen av verden, og utgjør på disse lokalitetene en viktig andel av skogen. Foreløpig er det ikke funnet fossile pollenkorn fra denne familien, noe som antakeligvis henger sammen med at dens arter har svært lite bestandige pollenmembraner. Fossile blader er det derimot funnet mange av, blant annet fra kaneltrær. På tross av en noe begrenset fossilsamling, antas det likevel at laurbærplantene var en utbredt og divers gruppe i Messel.
Planter fra månefrøfamilien opptrer i dag som busker og trær, men først og fremst som lianer. Mye av den subtropiske jungelens lianer var det dermed kanskje månefrøfamiliens representanter som stod for. Fra Messel er det funnet fossile frukter av meget god kvalitet. Til og med fruktkjøttet er bevart hos disse. I tillegg til de tallrike fruktene er det også funnet en rekke blader tilhørende denne familien. På grunnlag av de forskjellige funnene har det vært mulig å bevise tilstedeværelsen av hele syv ulike slekter av månefrøplanter.
To plantefamilier som i dag setter et stort preg på vår drikkekultur er teplantene og vinplantene. Også i Messel var disse viktige, spesielt sistnevnte. Ut fra de hyppige fossile funnene kan det konkluderes med at de spilte en sentral rolle i vegetasjon i omgivelsene rundt Messelformasjonen. Vinplantene vokser i all hovedsak som lianer, og utgjorde sammen med planter fra månefrøfamilien antakeligvis mye av datidens lianevegetasjon. Fossilene er først og fremst frø og blader. Frøene, altså en del av det som en gang var druer, er funnet som enslige fossiler, men også som mageinnhold i fossile hester.
En plantegruppe som kan fortelle lite om datidens klima, men desto mer om vannforholdene i Messel er nøkkerosene. Nøkkerosene er vann og sumpplanter som må kunne sies å ha en sterk tilknytning til vann. Med de tallrike funnene av nøkkeroser som er gjort, kan det altså med stor sikkerhet anslåes at Messel var en fuktig lokalitet, hvilket bekreftes av en rekke andre funn. Funnene av nøkkeroser dreier seg om blader, blomster, pollenkorn og frukt fra mange forskjellige arter. Bladene kan lett kjennes igjen under mikroskopet ved at de har en karakteristisk tynn film klistret til overflaten. Filmen har antakeligvis sin opprinnelse i alger som har vokst på bladet mens det fortsatt var i kontakt med vann. Fruktene er spesielt spennende funn, enkelte av fruktene er nemlig såkalte missing links som danner en kunnskapsbro mellom gamle og primitive grupper av nøkkeroser og mer avanserte grupper av nøkkeroser. Dette gir oss viktig informasjon om gruppens evolusjonære historie, og forteller at artsdiversiteten var høyere i Messels tid, samt at deres opprinnelse ligger lenger tilbake i tid enn tidligere antatt.
Oppsummering
Messelformasjonen inneholder store mengder plantefossiler, og bare et utvalg av de mest betydningsfulle er presentert ovenfor. Allikevel, kunnskapen om datidens globale klima sammen med hva vi vet om plantene fra Messel levner liten tvil om at det kontinentale Europa den gang var beplantet med subtropisk jungel med frukter og vakre blomster som en må reise langt lengre sør for å beskue i disse dager.
Videre lesning
- Schaal, S. & Ziegler, W. 1992. Messel. An isight into the history of life and of the Earth. Clarendon Press, London.
- Selden, P. & Nudds, J. 2005. Evolution of Fossile Ecosystems. Manson Publishing, London.