Disse sidene ble laget i forbindelse med utstillingen "Messels siste jungel" fra 2008.
Tenk deg at du kunne reise 47 millioner år tilbake i tid. Hvordan tror du at det så ut i Europa på denne tiden? For å få et litt klarere bilde av hvordan det var den gang, kan du prøve å forestille deg at den fjellkjeden som man i dag kjenner som Alpene ennå ikke fantes, og at kontinentene Europa og Amerika, lå veldig mye nærmere enn de gjør i dag og var bundet sammen av landbroer som planter og dyr kunne bevege seg over. Denne perioden i jordas historie blir kalt eocen og det var da grunnlaget for de fossilene man har funnet i Messelområdet kom til.
Siden den gang har Alpene skjøvet seg opp, millimeter for millimeter, og blitt til de høye fjellene som vi kjenner til i dag. Også det nordatlantiske hav har endret skikkelse totalt siden den gang. Det har utvidet seg så mye at det er vanskelig å tenke seg at disse kontinentene noensinne har vært del av et felles kontinent. Det er helt tydelig at det har skjedd særdeles mye i løpet av dette lange tidsforløpet.
Messels opprinnelse
Området rundt Messel gjennomgikk i løpet av eocen i likhet med andre deler av verden, store forandringer fra den stabile situasjonen som hadde preget tida før dette. Disse forandringene kom til å forandre hele Europas utseende til noe ganske så annerledes.
I løpet av eocen var det mange aktive vulkaner i Europa, og flere av disse var i områdene som siden kom til å gi opphavet til Rhindalen i dagens Sørvest-Tyskland. Utbruddene fra disse vulkanene førte til en nedsenking av jordskorpen og gjorde at det etter hvert oppsto mange små innsjøer over store deler av det sørlige Europa.
En boring som ble foretatt i 1980 gjorde alvor av en tidligere tenkt forklaring om at Messel opprinnelig var en vulkansk kratersjø. Bevisene for dette ble enda tydeligere i 2001 da det ble boret et 433 meter dypt hull som siden ble nøye studert. Det viste seg at vulkansk magma steg opp fra slike rifter i jordskorpa og reagerte med grunnvannet på vei opp til overflaten. En slik sammenblanding av vulkansk magma og vann førte til eksplosjoner som ødela omkringliggende fjell og var med på å skyve deler av magmaen og grunnfjellet oppover. I løpet av slike utbrudd ble det dannet skyer av vanndamp, vulkansk aske og gasser. I tillegg ble store steinblokker kastet ut i terrenget.
Man tror at slike eksplosjoner skjedde regelmessig i denne perioden, og at selve eksplosjonsstedet gradvis forflyttet seg lenger og lenger ned i grunnfjellet. Etter noen måneder eller år, avtok så disse eksplosjonene i intensitet inntil de etter hvert opphørte helt. På jordoverflaten ble det da igjen et stort krater. Dette krateret hadde på bunnen sannsynligvis en diameter lik 1.5 kilometer, og var om lag 2-300 meter dypt.
Figur 1: For 50 millioner år siden, i midten av eocen-perioden, var det tropisk klima i det området vi nå kaller Tyskland. Aktive vulkaner med glovarm lava fikk grunnvannet i jordskorpen til å koke. Dette førte til store mengder damp som sprengte seg opp gjennom steinlagene og dannet store kratere. Oljeskiferbruddet i Messel er ett av disse kraterne. Det var en kilometer dypt og kanskje så mye som 15 km i diameter. Det meste var fylt med aske og stein. Resten av krateret ble fylt med vann og dannet en innsjø, 300 m dyp. I det varme klimaet ble området rundt sjøen snart dekket av en frodig jungel. (Illustrasjon: B. Bocianowski)
Man anslår at det kjegleformede utløpet fra jordas indre strakk seg 2000 meter nedover, og at dette var fylt av knust stein og hardnet aske. Grunn- og regnvann flommet så inn til krateret og skylte med seg store mengder plante- og dyremateriale. I området rundt utbruddet ble all vegetasjon fullstendig ødelagt av store askeskyer, og det herjet sannsynligvis omfattende branner i området.
Gassene fra dette utbruddet sev ut i sjøen og atmosfæren, og drepte så og si alle organismer momentant.
Det tropiske klimaet gjorde imidlertid at planter vokste veldig raskt, og etter bare noen år var vegetasjonen på ny heldekkende. Grunnet de næringsrike forholdene i sjøen ble dette tidlig et velegnet sted for vannlevende arter, og en slik forråtnelsesprosess av døde organismer i vannet, fjernet effektivt oksygen fra kratersjøen. Som en konsekvens av dette ble de dypereliggende delene av Messel-sjøen etter hvert helt oksygenfrie.
I og med de høye kraterveggene som isolerte sjøen fra nærliggende elvesystemer, kom det heller ikke inn nytt oksygenrikt vann til sjøen. Innenfor et tidsrom over mange hundretusener eller millioner av år, bidro så algevekst, svamper, planterester og leirpartikler til at kratersjøen fikk en gjørmebunn. Denne gjørmebunnen er senere blitt avsatt som skiferstein.
En typisk tropisk regnskog
Mesteparten av andre sedimenter fra dette forhistoriske skogs- og sjøområdet er blitt ødelagt av nye avleiringer, Messel med dets godt bevarte fossiler er i så måte unntaket fra denne regelen.
De første fossilfunn og veien videre
Man påbegynte ordinær gruvedrift ved Messel i 1875 og opplevde et nytt oppsving i 1884 da det var blitt utviklet metoder som på en mer effektiv måte kunne utvinne lønnsomme mengder petroleum. I begynnelsen av 1960-årene hardnet imidlertid konkurransen med de oljeproduserende statene i Midtøsten, og i 1971 var verken oljeutvinning eller konvensjonell gruvedrift lønnsomt lenger. Dette var tidspunktet da palaentologer for alvor begynte å fatte interesse for dette området, og det ble satt i gang gravinger etter fossiler i de forlatte, åpne gruvene. Teknikker for preparering av fossiler ble kontinuerlig forfinet, og det ble gjort spektakulære fossilfunn slik som den første primitive hesten og en primitiv tapirform.
De siste kommersielle maskinene forlater gruveområdet i 1971
Slike oppsiktsvekkende funn førte til rykter om at det nå var mulig å omsette for virkelige store verdier, og man opplevde nesten et gullrush, med interesse fra både profesjonelle - og amatørpalaentologer. Dette bidro direkte til at man i 1975 iverksatte restriksjoner for best mulig å kunne ivareta et tilfredsstillende sikkerhetsnivå og gjenvinne vitenskapelig troverdighet. Stedet ble stengt for allmennheten og det ble utarbeidet planer for å dekke til den tidligere bruddet. Man fikk likevel frem nok midler til at man kunne påbegynne en storstilt fossilutgraving, og fikk på plass samarbeidsavtaler med flere museer.
Det ble hentet inn ytterligere arbeidskraft i form av hobby-palaentologer, noe som i kombinasjon med effektive arbeidsmetoder gjorde at man kunne holde et høyt tempo på utgravingene. Det overordnede målet var å berge flest mulige fossiler fra den kommende tildekningen. Arbeidet var svært vellykket, og man ble premiert med funn av så vel fossile halvaper som eocene pungdyr.
I 1995 ble Messelgruven oppført på UNESCOS verdensarvsliste, noe som vernet området og sikret videre utgravinger. Dette førte også til at man kunne endre fokus fra å avdekke flest mulige spektakulære fossilfunn til heller å vektlegge studier og rekonstruksjon av området.
Dette er et møysommelig arbeid som forutsetter utgraving og kartlegging på et mikronivå, men som også førte til spesiell kjennskap om de forskjellige sjiktene og bedre forståelse av Messel slik det engang var.
Messelgruven er den lokaliteten i verden som ut i fra de fossilfunnene man har gjort, har kunnet gi det beste bildet av de økologiske forholdene som rådde i løpet av eocen, om lag 57-36 millioner år siden.
Etter at de fleste dinosaurene forsvant i overgangen mellom Kritt (foregående epoke i jordas historie) og Tertiær, førte dette til at pattedyrenes og fuglenes levevilkår forbedret seg betraktelig og dermed kunne utvikle seg mye friere enn tilfelle hadde vært tidligere i konkurranse med dinosaurer og pterosaurer (flyveøgler). Pattedyr og fugler kom til å erstatte dinosaurer og flyveøgler som de dominerende dyrene på jorda, og i løpet av eocen hadde de fleste ordener av dagens pattedyr og fugler oppstått.
I og med det omfattende biblioteket av de vel bevarte pattedyrfossilene fra Messel, har man kunnet tilegne seg gode kunnskaper om den tidligere evolusjon av pattedyr og disse dyrenes betydning frem til og med i dag.
Kilder
Bilder:
SNG. 2004. Überblick zum Weltnaturerbe Grube Messel. Available at: Die Begleit des CFS 252 (CD-ROM)