Meteoritter og ikke-meteoritter:
Del 3 av 5
Kalkboller fra skifer kan lure folk til å tro at de har funnet en meteoritt. Men den sorte overflaten er ikke en smelteskorpe, men rester av sort skifer. Bollene er heller ikke så tunge som meteoritter, og er ikke magnetiske som jernmeteoritter. Denne store kalkbollen ligger utenfor Geologisk museum.
Steiner rundet av vann eller av isbreer under istiden blir ofte innlevert som mulige meteoritter. Men disse steinene er helt lik jordiske bergarter, og de har ingen smelteskorpe, slik meteoritter har. En stor mengde norsk stein ble rundet i løpet av kvartær-tiden, som varte de siste 1,8 millioner år.
Her er en rund stein med noen større, rundete legemer i. Dette er ikke en meteoritt, bl.a. fordi den mangler den sorte smelteskorpen. Og de større legemene i steinen er såkalte fenokrystaller i en tett grunnmasse. Dette er en vanlig bergart i Oslofeltet, og vi kaller bergarten for en porfyr.
Her er det også en rund stein med noen større, rundete legemer i. Dette er heller ikke en meteoritt, bl.a. fordi den mangler den sorte smelteskorpen. De større legemene i steinen er rundete "øyne" av feltspat, som har vokst under den kraftige regionale omvandlingen (metamorfose) av steinen dypt ned i jordskorpen. Vi kaller bergarten for øyegneis, som er typisk for grunnfjellsbergarter mange steder i Norge. Den avbildete steinen kommer fra de prekambriske bergartene nær sydspissen av Hurumlandet i Buskerud.
Denne prøven kan absolutt ligne en meteoritt, med sitt olivin-rike indre og en sort smelteskorpe utenpå. Men dette er en olivin-nodul brakt opp fra Jordens indre med lava, som størknet på jordoverflaten. Prøven kommer fra Sverrefjell-vulkanen nord på Spitsbergen, Svalbard.
En rundet, tung steinbite, men uten noen sort smelteskorpe. Den er heller ikke magnetisk, som jern- og stein-jern-meteorittene ville ha vært. Prøven er en gabbro fra Feøy, en øy som ligger vest for Karmøy på Vestlandet.
Neste side: Gå til side 4 av 5