Meteoritter

Hva er en meteoritt?

Ordet er lånt fra gresk og betyr "luftstein" - altså en stein som har falt ned fra himmelen.

Det finnes flere forskjellige typer. Steinmeteoritter består av mineraler, jernmeteoritter består hovedsakelig av nikkeljern, og stein-jernmeteoritter inneholder både mineraler og metaller.
 

Se video hvor meteoritt blir vasket og gjort klar til utstilling:

Fakta om meteoritt

Meteroider er partikler av stein eller jern som farer gjennom verdensrommet. Hvis en meteoroide kommer inn i atmosfæren over jorden, vil luftmotstanden gjøre at den blir så varm at den begynner å lyse. Det er dette lysfenomenet som kalles en meteor.

De aller fleste meteoroider som kommer inn i atmosfæren er veldig små, og brenner opp eller fordamper før de kommer ned til bakken. Vi ser dem f.eks. som stjerneskudd. De som er større enn stjerneskudd, kalles ildkuler.

Noen gang kommer det meteoroider som er stor nok til at den ikke brenner helt opp og  bit faller ned på jorden. Da kalles den en meteoritt.

Meteoroider treffer Jordens atmosfære med hastigheter fra 10 til 70 km/sek og blir sterkt bremset ned av luftmotstanden. En meteoroide som frembringer stjerneskudd, har vanligvis en masse som er mindre enn ett gram. Dersom de er tyngre enn ca. 100 gram, vil de kunne slå seg i stykker med et smell i atmosfæren, og småbitene regner ned på jordoverflaten som meteoritter. Er diameteren av meteoroiden flere meter stor, vil den falle ned på jordoverflaten med mulighet for å danne et meteorittkrater.
Det er tre hovedtyper av meteoritter:

• steinmeteoritter som er vanligst (92,8 prosent av alle observerte fall) og består av silikatmineraler som olivin, pyroksen og feltspat (kondritter og akondritter),
• jernmeteoritter , som består av mer enn 90 prosent nikkeljern, og
• stein-jernmeteoritter , som har omtrent like mengder silikatmineraler og nikkeljern.

Hvis du finner en meteoritt

Det er funnet 16 meteoritter i Norge. Hvordan går du fram dersom du finner den neste?

Evt. meteorittfunn bør helst håndteres med sterile hansker, legges i en ren, tett plastpose og lagres ved lav temperatur, men ikke fryses ned (det kan føre til frostsprengning).

Undersøkelser og prøver bør skje under så sterile forhold som mulig på laboratorier tilsvarende de som finnes på NHM eller hos våre samarbeidspartnere. Spesielt ved fall av karbonatholdige meteoritter er dette viktig, i forhold til mulige ”DNA-lignende” undersøkelser.

Henvend deg til: informasjon@nhm.uio.no

Eiendomsforhold og analyse
Det er i skrivende stund uklart om det er finner eller grunneier som har eiendomsrett til meteoritter som blir funnet. NHM kan ikke kjøpe eller motta meteoritter der eiendomsforholdet ikke er avklart. 

NHM vil heller ikke utføre avanserte og kostbare tester av meteoritter før eiendomsforhold blir avklart. En godkjent norsk/internasjonal meteoritt krever at meteoritten blir en såkalt ”type” ved et museum. Det vil si at meteoritten må bli en del av de naturhistoriske samlingene slik at den er tilgjengelig for forskere i flere hundre år fremover.

Verdi
Noen meteoritter er svært verdifulle, mens de fleste har liten kommersiell verdi. Her er det forskjeller på vitenskapelig verdi og kommersielt verdi. Meteoritter som den svenske Muonionalusta betales med ca 0,50 kr. pr gram i små mengder etter preparering. Store stykker på flere kilo har en betydelig lavere pris. Marsmeteoritter og månemeteoritter kan kjøpes til betydelig høyere pris, og er relativt sjeldne. NHM har en månemeteoritt i meteorittsamlingen sin.

Men hvordan vet jeg om det er en meteoritt eller ikke?

Norske meteoritter

Det er funnet 17 vitenskapelig godkjente meteoritter i Norge. 15 av dem er utstilt på Naturhistorisk museum, og den 16. vil bli utstilt snart. Den siste meteoritten befinner seg ved NTNU i Trondheim. Det eksisterer et lite antall meteorittforskere i Norge, og hovedkompentansen befinner seg ved museet. Her finnes også den nasjonale meteorittsamlingen og fagfolk som vet hvordan de skal behandle meteoritter slik at viktig informasjon ikke går tapt.

Mars-meteoritt

Grunnen til at vi tror disse meteorittene er fra Mars, er at de har samme kjemi og isotoper som det romroboter og romskip har analysert av bergarter og gasser fra Mars. Her var «Viking-ferdene» spesielt viktige for datagrunnlaget.

Mars-meteoritter inndeles ofte i klassene shergotitt, nakhilitt og chassignitt. I tillegg finnes det en gruppe med «ugrupperte marsmeteoritter».

Shergotitt er den vanligste meteorittypen fra Mars. Dette er meteoritter med en magmatisk opprinnelse, rike på jern-magnesiumrike mineraler. Nyere undersøkelser viser at shergotittmeteoritter er over 4,1- 4,3 milliarder år gamle, og at de mest sannsynlig kommer fra det 55 km brede Mojave-krateret på Mars. Navnet kommer fra Sherghati i India, fra et fall i 1865.

Nakhlitt stammer fra basaltiske lavastrømmer som størknet på Mars for ca. 1,3 milliarder år siden. Lavaen har høyt innhold av mineralene augitt og olivin. Meteoritten er den første kjente fra Egypt i 1911, og den første meteoritten som indikerte hydrøse prosesser (vann) på Mars.

Chassignitt består hovedsakelig av mineralene olivin, pyroksen, feltspat og oksider. Den har edelgasser, ulikt andre Mars-meteoritter, men har ellers mange likheter. Navnet chassignitt kommer fra Chassigny i Haute-Marne i Frankrike, etter et meteorittfall 3. oktober 1815. Det er så langt kun kjent to meteoritter av denne typen.

«Ugrupperte marsmeteoritter» er hovedsakelig omtalt som bestående av den magmatiske bergarten ortopyroksenitt. Den mest kjente av disse er meteoritten ALG84001 (Allan Hills 84001).

I august 1996 ble det meldt at NASA-forskere hadde funnet forsteinede, bakterielignende strukturer i en 1,9 kg tung Mars-meteoritt (ALG84001) fra Antarktis, opprinnelig hentet ut av isen i 1984. Meteoritten er ca. 4,1 milliarder år gammel, og kan ha blitt slynget ut fra Mars etter nedfall av en stor asteroide eller komet for 16-20 millioner år siden. Etter å ha kretset rundt Solen i lang tid styrtet den på isen i Antarktis for ca. 13 000 år siden.

Nedfall av asteroide på Mars som genererer et trykk på 10 GPa (tilsvarer ca. 300-350 km dybde i jordskorpen) kan forårsake at biter av Mars blir slyngt ut i rommet.

Ved Naturhistorisk museum er det utstilt to Mars-meteoritter. Den ene er en chassignitt, mens meteoritten Zagami fra Nigeria er en type shergotitt.