Opal fra Australia. Foto: Per Aas
Fra upala, verdifull stein (sanskrit).
Opal inneholder vanligvis 3-9 prosent vann som opptrer som en film mellom små kuler av cristobalitt eller tridymitt, som er varianter av kvarts.
Vanlig opal er melkehvit, blåhvit, svakt gul, brun eller rød og kan variere fra ugjennomsiktig til vannklar og gjennomsiktig, og kan oppvise et livlig spill av farger.
Ildopal har oransje farge uten fargespill, men kan være gjennomsiktig.
Edelopal kan ha et skimrende, sprakende fargespill. De mest ettertraktede og verdifulle edelopalene har en sort bakgrunnsfarge. Opal blir rundslepet, da kommer fargespillet best frem.
Ildopal er særlig kjent fra Mexico, mens edelopal er utvunnet i det tidligere Tsjekkoslovakia, der den opptrer som hulrom i lava. I Australia vinnes opal ut fra tynne lag i sandstein.
Opal dannes ved avsetning fra silikaholdige løsninger og fins i hulrom i magmatiske bergarter og rundt varme kilder. Marine organismer som kiselalger (diatoméer), radiolarer og svamper har skall eller skjelett av opal.
I Norge kan man finne tynne overtrekk av opal på andre mineraler i hulrom i de magmatiske bergartene i Oslofeltet. Opal i form av opphopede skall av kiselalger (kiselgur) finnes i mange vann og i bunnen av myrer.
Foto: Per Aas, NHM
Opal fra Australia. Foto: Jørn Hurum
Opal av ukjent, utenlandsk opprinnelse. Foto: Per Aas
Ildopal fra Mexico. Foto: Per Aas, NHM