Øglebonanza

Bildet kan inneholde: vann, himmel, sky, væske, væske.

Monsterøgle fanger en mindre plesiosaur. (Artwork: Tor Sponga, Bergens Tidende)

Et 147 millioner år gammelt økosystem fra Arktis beskrives for første gang.

Et internasjonalt forskerteam ledet av Jørn H. Hurum og Hans Arne Nakrem fra Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo publiserer fredag de første vitenskapelige resultatene fra åtte år med utgravninger på Svalbard i et spesialvolum av Norwegian Journal of Geology. I hele 18 artikler tar forskerne for seg alt fra avsetningsforhold og mikroorganismer til 12 meter store øgler. 

Alt stammer fra de samme lagene fra sent i juraperioden på Svalbard. Både virveldyr og virvelløse skiller seg fra de som finnes ved andre velkjente lokaliteter. Dette fordi de nordligste havområdene var isolerte i den siste delen av juraperioden.

Svalbard har en av de beste lokalitetene for å studere livet i havet sent i jura. Det finnes knapt noen gode fossiler av marine øgler fra denne perioden andre steder i verden.  Antallet innsamlede funn (37) gjør alene dette til den rikeste lokaliteten i verden for marine øgler fra jura.

Barnebok om monsterøgler

Samme dag som de vitenskapelige funnene offentliggjøres lanserer CappelenDamm  barneboken «Monsterøglene på Svalbard» av Jørn H. Hurum og Torstein Helleve med illustrasjoner av Esther van Hulsen.

Offentliggjøringen vil skje på Svalbard museum, Longyearbyen 12-14. oktober og på Øgledagen på Naturhistorisk Museum i Oslo 28. oktober.

Kontakter:

  • Jørn H. Hurum 91836041
  • Torstein Helleve 41107439

Av marine øgler beskriver vi:

  • to nye fiskeøglearter i to nye slekter (Cryopterygius kristiansenae og Palvennia hoybergeti)
  • tre nye svaneøglearter i to nye slekter (Djupedalia engeri, Spitrasaurus wensaasi og Spitrasaurus larseni)
  • en ny pliosaurart (Pliosaurus funkei)

Artene er oppkalt etter frivillige som har brukt sommerferiene sine og tallrike timer frivillig liming siden 2004 for at denne øgleskatten skal bli utgravd og bevart for ettertiden. Lena Kristiansen, Magne Høyberget, Øyvind Enger, Tommy Wensaas, Stig Larsen og May-Liss og Bjørn Funke har alle arter oppkalt etter seg.

Slekten Djupedalia er oppkalt etter Øystein Djupedal som trodde på prosjektet fra begynnelsen og bevilget startkapital i sin tid som Kunnskapsminister i 2007.

Slekten Spitrasaurus er oppkalt etter Spitsbergen Travel som har støttet prosjektet hvert år siden 2007.

Slekten Palvennia er oppkalt etter PalVenn – Paleontologisk museums venner, en venneforening som bidrar til å øke fossilsamlingene på museet hvert år.

Cryopterygius ble valgt fordi det betyr kald luffe – noe disse fiskeøglene sikkert følte da de svømte rundt i havet som dekket Svalbard for 147 millioner år siden.

Noen av de mest oppsiktsvekkende funnene:

Vi beskriver den lengste halsen hos en svaneøgle fra jura noensinne (Spitrasaurus wensaasi).

Alle bakluffene er større eller like store som framluffene hos svaneøglene fra Svalbard. Hos alle andre kjente arter er det motsatt. Vi aner ikke hvorfor det er slik.

Vi har funnet ekstra "fingre" i noen svaneøgleluffer. Dette er kjent hos fiskeøgler, men er lite kjent hos svaneøgler.

En ny stor pliosaur er beskrevet (Pliosaurus funkei – den som hittil har hatt kallenavnene Predator X og Monsteret).

Vi beskriver den hittil eneste komplette fiskeøglen fra juraperioden i de nordligste havområdene.

Vi gir svaret på en langvarig diskusjon om hvordan høyre og venstre bakluffe skilles fra hverandre på fiskeøgler fra sent i juraperioden (ingen andre bakluffer fra denne typen fiskeøgler er funnet sammen med kroppen).

Under kartleggingen oppdaget vi de beste kalksteinsavsetningene etter metanoppkommer, fulle av fossiler, som noensinne er funnet - ikke bare fra jura, men fra hele jordas middeltid. 

Publisert 13. okt. 2012 12:41 - Sist endret 24. apr. 2022 21:17