I Geo 6/12 spør Reidar Müller hvorfor geologene svikter media. Müllers innlegg reiser flere interessante spørsmål som jeg gjerne vil følge opp.
La meg først understreke at jeg er enig i mye av det Müller skriver. Jeg deler hans ønske om flere geologer – og mer geologi! – i media. Og også jeg tror at det hersker en usunn indre selvjustis i de geologiske miljøer som hemmer deltakelsen i media.
Samtidig føler jeg behov for å nyansere noen av Müllers synspunkter. Det er spesielt tre momenter jeg vil trekke fram:
1. Media er ikke den eneste formidlingsarenaen
At geologisk formidling ikke når opp i riksavisene, langt mindre på forsidene, betyr ikke at den ikke eksisterer. Ved Naturhistorisk museum (NHM) er det ikke bare i utstillingene vi formidler. Geologene herfra er jevnlig ute i formidlingsfelten, så og si. Når dette skrives, har vi bare de siste par dagene hatt to større oppslag i henholdsvis Gjengangeren og Røyken og Hurum avis i forbindelse med besøk av paleontologer fra NHM. Til helga skal en av mineralogene våre ha et søndagsforedrag ved vårt eget museum.
Men at disse medieoppslagene går under Müllers riksavisradar er selvsagt ikke det viktige. Poenget er at når barn og unge møter forskerne ansikt til ansikt og ser at ikke bare er de vanlige mennesker, de er vennlige, entusiastiske og nesten litt rocka, har det en rekrutterende effekt som kan være vel så stor som en kronikk i Aftenposten. Sistnevnte blir jo gjerne lest av folk som er forbi den rekrutterbare fasen i livet sitt.
2. Media er ikke den eneste arenaen for samfunnsdeltakelse
Jeg er enig med Müller i at geologer må bli mer synlige i samfunnsdebatten, spesielt på våre egne fagområder. Riktignok deltar vi også her «usynlig», gjennom utredninger og ekspertuttalelser. Men hvorfor stoppe der? Skal vi nøye oss med å si «Her er det sannsynligvis olje. Dere andre får vurdere om vi skal utvinne den»?
Jeg satt selv i kommunestyret i Trondheim og i Bærum, og jeg oppfordrer, nei, jeg utfordrer geologer av alle politiske avskygninger til å engasjere seg politisk. Eller skal det være slik at samfunnet bare skal styres av sosialøkonomer, statsvitere og jurister? Er det virkelig slik at av Snows to kulturer som Müller viser til, er det bare medlemmene av den ene som er egnet til politisk arbeid og innflytelse?
3. Media har ikke skylden (i alle fall ikke alene)
Og når vi er inne på de to kulturer: Ja, det kan være frustrerende at det er så som så med realfagkunnskapene i store og små redaksjoner. Men vi får ikke gjort noe med det ved å sutre over at journalister ikke forstår oss. Når Jørn Hurum får de oppslagene han gjør, er det fordi han vet at «Jurassic Plesiosaurs and Ichthyosaurs» og «Complete Primate Skeleton from the Middle Eocene» må oversettes til «Monsterøgler» og «Ida – verdens eldste hele apeskjelett» for at andre enn fagfolk skal få vekket interessen og forstå.
Vi kan ikke sitte og vente på at medias geologikompetanse mirakuløst skal bli bedre av seg selv. Det er vi som fagfolk som må hjelpe journalistene til å se de interessante vinklingene og gjøre de gode historiene forståelige. Lykkes vi ikke første gang, må vi se på hva vi kan gjøre bedre neste gang, og ikke tenke at det er de andre som har skylda. Som forbrytere som vender tilbake til åstedet, vender journalister også ofte tilbake til kilder de har brukt før. Ved å pleie slike kontakter langsiktig og levere de gode sakene, kan vi over tid bidra til at den realfaglige forståelsen i redaksjonene blir bedre.
På 33IGC på Lillestrøm hadde vi hver dag «A theme of the day» hvor både geologi og samfunn var invitert. Jeg har lyst til å utfordre NGF til å lage et lignende høst- og et vårseminar, hvor vi geologer kan sette dagsordenen. Vi kan lære litt av Litteraturhuset i hvordan vi presenterer temaet og vinkler debatten og vi kan invitere politikere og andre representanter fra «samfunnet» til våre arrangement. Et seminar behøver ikke å vare i to dager, men en ettermiddag med gode innledere er noen ganger nok.
Jeg lar det bli med dette for denne gang. Jeg håper at andre kan la seg anspore til å dele sine synspunkter, selv om de helt eller delvis ikke stemmer overens med mine egne. Det norske geologimiljøet trenger og fortjener denne debatten.
Dette debattinnlegget er også publisert i GEO 2/2013