Vi traff gull! Eller, knokkel. Ravinen hvor vi fant luffen etter en kjempefiskeøgle på dag tre, har vist seg å være fossilrik. Det samme gjelder naboravinen, og til nå har vi lokalisert flere steder der marine reptiler vitrer ut av fjellsiden. Tilsammen seks eksemplarer har hittil passert kriteriet ”egnet for videre utgraving”, samt et særlig fossilrikt steinlag. Skjell og ammonitter renner nedover idet vi klatrer oppover. Neste års utgravingsplass er valgt.
Pat markerer funnene med rosa teip for at de skal synes bedre på oversiktsbildene fra området. Foto: Victoria Engelschiøn Nash
Vi har oppnådd det vi kom for, å finne et fossilrikt sted det er trygt å grave ut. Og fortsatt har vi en uke igjen. Nå kan oppmerksomheten vendes mot andre ting, som å finne de hittil folkesky svaneøglene. Tidlige svaneøgler fra sen trias er det få av, noe som vil gjøre det desto mer spektakulært å finne en. Å finne mer enn en ryggvirvel hadde vært en verdenssensasjon. Vi har rettet søket mot steinlagene over fiskeøglene, så vil tiden vise om det lønner seg.
Aubrey som overbeviser Victoria om hvor hun mener plesiosaurene befinner seg. Foto: Patrick Druckenmiller
Tommy holder kjempevirvlene. Foto: Aubrey Roberts
Siden dagene ikke lenger fokuseres rundt å finne neste års prosjekt brukte gruppa gårsdagen på oppdagelsestur ut dalen og videre mot Ledalen. Kort tid etter vi forlot Flowerdalen og rundet hjørnet av Vindodden, snublet Øyvind E. over en svær stein med to enorme ryggvirvler inni.
Disse var enda større enn det vi fant tidligere! Vi forsøkte å finne kilden til virvlene, uten hell. Det var allikevel et utrolig morsomt funn, det forteller tross alt at svære fiskeøgler ikke var en sjeldenhet i havet her for 230 millioner år siden.
Dag seks i felt og livet i leiren er flott. Ser vi vekk fra at det er litt forkjølelse ute og går, er vi er alle strålende fornøyde med å leke villmarkens sønner og døtre. I årets lavtliggende leir er det mye varmere enn tidligere år.
Allikevel sørger sterke vindgufs fra isbreen for at vi må ta noen kjente forhåndregler, som å tråkke på brusboksene for at de ikke skal blåse bort. Nytt av året er at det har utviklet seg til å bli en konkurranse i bokstråkking, med utstilling av både de mest imponerende og de mer skamfulle.
Inni matteltet har boksene fått hedersplassen. Fra venstre, Øyvind E, Hans Arne og Pat. Foto: Aubrey Roberts
Livet i leiren er bra, og nå som vi vet vi skal tilbake hit neste år er stemningen høy!
Leiren, med Botneheia i bakgrunnen for skala. Foto: Hans Arne Nakrem
Denne bloggposten er også publisert hos National Geographic under tittelen Bone Rush in the Arctic
