Jakten på pegmatitten

Fra venstre til høire: Emil (geologi student), Prof. Axel Müller (NHM), Dr. Henrik Friis (NHM), Georg Steffesen (geologi student) ser på pegmatittgange i amfibolitt. 

Sør-Norges mest spennende og minst kartlagte pegmatittfelt

Pegmatittfeltet i Tørdal, Telemark er kjent for spennende mineraler som amazonitt, heftetjernitt og kristiansenitt. Området er også kjent for anrikning av grunnstoffene litium (Li) og scandium (Sc) i pegmatittene (grovkornet magmatisk bergart) Hvordan anrikningen er dannet vet en svært lite om.

Amazonittpegmatittgang ved Øvre Sjauset, Tørdal

Min jobb er å kartlegge disse pegmatittene, ta prøver for ulike kjemiske analyser og finne ut av hvor gamle pegmatittene er. For å få en geologisk forståelse av et område er det viktig å ha et godt geologisk kart så man kjenner til hvor de ulike bergartene befinner seg i forhold til hverandre og at en kan sette prøvene inn i en geologisk sammenheng. Når man gjør geologisk kartlegging, starter man med å velge ut et område man finner geologisk interessant og som man trenger mer informasjon om. Deretter velger man hvor detaljert kartet skal være. I dette tilfellet kikker vi på pegmatitter, så vi velger hvor store pegmatittgangene skal være for å komme med på kartet. Det er ikke mulig å ha alle med da noen er under 20 cm brede og derfor vanskelige å vise på et kart.

Prof. Axel Müller (NHM) tar prøve fra en pegmatittgang i amfibolitt

Underveis i kartleggingen tar vi prøver av de steinene og mineralene vi finner interessante og som vi gjerne vil analysere senere i laboratoriet. Vi ser på hvilke mineraler de ulike pegmatitter inneholder og lager detaljerte skisserer der hvor vi ser spennende strukturer som kan fortelle oss noe om dannelsen. Til slutt håper vi å vite når og hvordan pegmatittene er dannet og har dermed avslørt noen av deres hemmeligheter.

 

Molybdenglans stuff fra nyfunnet pegmatitt i Storemyrområdet, Tørdal
Av Nanna Rosing-Schow
Publisert 12. sep. 2017 09:20 - Sist endret 12. sep. 2017 09:20
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere