Gamle Aker kirke i Oslo.
Sagnet forteller at en drage har tilhold i en hule ved foten av Gamle Aker kirke, der den vokter en skatt. Nede i hulen er det fire stolper av gull som kirken hviler på. Nedenfor er det en liten sjø der gullender svømmer rundt. Tidvis står det damp av svovel ut av hulen, fra den sovende dragen.
I fjellet ved foten av Gamle Aker kirke finnes innganger til en eldgammel sølvgruve, Akersberg gruve, også kalt Dragehullet.
Det latinske skriftet "Historia Norwegiae" fra år 1170 sier:
"Like ens er det ved byen Oslo en stor rikdom på sølv, men kraftig vannstrøm har nå stengt den for folk, så den ligger bortgjemt under berghamrene".
Statsgeolog Falck-Muus skrev i 1935 en artikkel om spor etter gammel bergverksdrift i Oslo og omegn. Her gir han overbevisende argumenter for at Akersberg må ha vært den gruven som Historia Norwegiæ beskriver. Dette har også andre sluttet seg til, f.eks. Segalstad & Dons (1997) og Berg (1998).
Grunnene til dette er flere. Akersberget inneholder sølvholdig blyglans. Teknikken for utvinning av sølv fra blyglans var kjent, bl.a. i Rammelsberg ved Goslar i Harz i Tyskland, hvor slik drift startet i år 968 og har pågått sammenhengende i mer enn tusen år.
Datteren til Olav Digre Haraldsson, senere Olav den hellige, giftet seg med hertug Ordulf av Sachsen. De besøkte hyppig Viken (Oslo), og det bør ha vært enkelt å overføre den nødvendige bergverksteknologi fra Tyskland til Oslo via disse besøkene.
På denne tiden lages det også en spesiell sølvmynt i Skandinavia, som adskiller seg fra frisiske mynter, men ligner de såkalte ottoniske myntene, som hadde sin opprinnelse fra Rammelsberg og Ordulfs slekt. Brommeland (1976) stiller spørsmål om vikingenes sølvmynter kan ha fått sitt sølv fra Akersberg.
Vi finner også at driften i Akersberget før 1500-tallet må ha vært betydelig. Johannes A. Dons hevdet at det finnes ca. tusen år gamle avleiringer etter en stor flom i Akerselven, som kan ha fylt gruvene med vann. Begge disse forhold kan stemme med omfanget og flom-beskrivelsen i Historia Norwegiæ. I så fall er Akersberg gruve Norges eldste.
Gruven det refereres til var antagelig i drift da Harald Hårdråde grunnla Oslo rundt 1050.
Man kjenner ikke årsaken til at Gamle Aker kirke i første halvdel av 1100-tallet ble reist over sølvgruvene, men pligrimsleden til Nidaros gikk forbi kirken.
Den ble også drevet i perioden 1520-38 av tyske bergverksfolk. Sølvet ble utvunnet rett ved gruva, fra blyglans og kobberkis. Prøvene ble varmet opp til svovelet unnslapp som svoveldioksid-gass (såkalt røsting), og ved videre oppvarming smeltet sølvet og de andre metallene, slik at de kunne skilles fra hverandre.
Inngang til Akersberg gruve. Foto: T.V. Segalstad.
Akersberg gruve har ikke vært drevet etter 1610, og den er nå et godt bevart, forseglet og fredet gruveanlegg fra Middelalderen.
Glemselens slør har forvandlet gruvedriften til et sagn om en svovelpustende drage som vokter en gullskatt.
Slik ble sølvskatten dannet
En mørk Oslo-rift smelte trengt inn i en nordøst-sørvest gående spalte i kambrosilur-sedimentene ved Gamle Aker kirke. Denne danner nå en noen meter bred, mørk og finkornig gangbergart, diabas.
Metallrike løsninger har sirkulert og blitt felt ut i sprekker i diabasgangen, i form av sinkblende, svovelkis og sølvholdig blyglans. Sinkblende fins bevart i store mengder, mens blyglans er mer sjeldent. Alt sølvet er tatt ut av forekomsten.
De metallholdige løsningene kan stamme fra en granitt som ligger i dypet under Akersberg gruve og som trengte inn i jordskorpen da Oslo-riften var aktiv. Andre mener at varmen fra granittiske smelter i dypet satte igang en sirkulasjon av metallholdige væsker i kambrosilur-sedimentene og at metallene opprinnelig stammer fra disse sedimentene.