Kilimanjaro i den Østafrikanske rift. Foto: Odd Nilsen.
Etter hvert avtok gradvis urolighetene i jordskorpen slik at magma (steinsmelter) kunne samles i kamre under jordoverflaten. Over disse magmakamrene bygde det seg opp kjegleformede vulkaner som periodevis spydde ut lava, gass og vulkanske fragmenter.
I den gamle Oslo-riften har kjeglevulkanene satt dype spor etter seg.
Hver kjeglevulkan var aktiv i 5 til 10 millioner år. Vulkanismen var ofte eksplosiv, uforutsigbar og farlig, liknende de kjente, historiske utbruddene i Pompeii og Herkulaneum i Italia.
Fragmenter fra en breksjefyllt vulkansk kanal (diatrem) dannet ved at gasser har sprengt seg vei ut mot overflaten. Fra Hurumlandet.
Fordi magmakammeret gradvis ble tømt, sank den overliggende vulkanene ned i jordskorpa med jordskjelvaktige bevegelser.
Lavaer, aske og vulkanfragmenter fylte igjen det innsunkne, sirkelrunde vulkanområdet. Alt magma størknet gradvis til vulkanske dyp- og dagbergarter.
Vi finner slike sirkelformede strukturer, kalt kalderaer, bevart blant annet ved Ramnes og Sande i Vestfold, Drammen og Glitrevann i Buskerud, Bærum og Nittedal i Akershus (geologisk kart). I disse områdene var det for ca. 250 millioner år siden vulkaner to til fire km over den nåværende jordoverflaten. Vulkanene spydde ut lava, ble gradvis ble tømt for magma og kollapset.
I Oslo-riften får man et godt innblikk i hva som befinner seg i dypet under en vulkan, fordi den gamle jordoverflaten er fjernet ved erosjon.