Et vell av sjeldne mineraler i Langesundfjorden

Pegmatittene i Langesundfjorden er verdenskjente for sitt høye innehold av sjeldne mineraler. Hvorfor finner man så mange sjeldne mineraler her nær grensen for Oslo-riften? Det kan ikke geologene gi en fullstendig forklaring på.

De eudialytt-førende pegmatittene i Langesundfjorden tilhører en bergartstype (agpaittiske nefelinsyenitter) som kun er kjent fra noen få steder i verden. Det viktigste av disse er i Ilimaussaq på sørvest Grønland, i et område nær Eirik Raudes boplass.

Mer enn 170 forskjellige mineraler er beskrevet fra Langesundfjord-området. Blant mineralene som er navngitt fra dette området er: ægerin og thoritt, begge oppkalt etter norrøne guder, barkevikittisk hornblende etter Barkevika ved Helgeroa, og låvenitt etter den vesle holmen Låven i Langesundfjorden.

Mineralet låvenitt ble beskrevet for første gang fra Låven (W.C. Brøgger, 1878). Denne og to andre holmer i området er i dag totalfredet ved lov på grunn av mangfoldet av uvanlige mineraler.

Hele seks mineraler ble for første gang beskrevet fra Låven og har typelokalitet der: ægirin, mosandritt, tritomitt-(Ce), catapleitt, låvenitt og leucophan. Flere av disse er utstilt i mineralsalen i 2. etg. ved Geologisk museum i Oslo.

Cappelenitt ble beskrevet av W.C. Brøgger i 1884 fra østsiden av Lille Arøy i Langesundsfjorden. Lokaliteten ble besøkt om igjen av Brøgger i 1884, men verken da eller senere er det funnet mer av mineralet.

I Norge er Cappelenitt kun kjent som en ca. 2 cm lang, 1,5 cm tykk krystall, samt et håndstykke med et ufullkomment krystallstykke. Krystallen er utstilt i mineralsalen i 2. etg. ved Geologisk museum.