Larvikitt fins ingen andre steder i verden enn sør i Oslo-riften. Larvikitt er en smeltebergart (magmatisk bergart) som størknet på 3 til 4 km dyp under jordoverflaten for ca. 295 millioner år siden. Larvikittfamiliens bergarter består av larvikitt, tønsbergitt, lardalitt og grovkornige gangbergarter (pegmatittganger) som skjærer igjennom disse bergartene (f.eks. i Langesundfjorden), samt rombeporfyrlava.
Larvikitt fra Tjølling øst for Larvik er mørk (øverst til v.). Vest for Larvik i Tvedalen-området er den lys (øverst til h.). Karakteristisk er det vakre, blå fargespillet i feltspat, som er hovedmineralet i larvikitt.
Tønsbergitt opptrer i Tønsbergområdet og er en rød larvikitt. Tønsbergitt er rødfarget fra treverdig jern (rust) som fins i og mellom feltspat-mineralkornene.
Et larvikitt/tønsbergitt-magma som har unnsluppet til jordoverflaten og størknet der, danner rombeporfyrlava. I Stokke utenfor Larvik kan se en kontinuerlig overgang mellom rombeporfyrlava og tønsbergitt langs en titallsmeter lang veiskjæring.
Lardalitt har både feltspat og nefelin som hovedmineraler og er dannet kort tid (noen få millioner år!!) etter larvikittene, i Lardal-området.
Forenklet geologisk kart over de larvikittiske bergartene i Tønsberg-Larvik området. Fra Petersen, 1995.
Larvikittbruddene i Tvedalen, Vestfold
Tønsbergitt
Lardalitt med feltspat og nefelin som har nesten identisk farge
Fra et larvikittbrudd i Tvedalen, Vestfold