Charles Darwin, 1869.
Tidspunktet for lanseringen av Ida kunne ikke vært bedre. 2009 var året da verden feiret 200-årsjubileet for Charles Darwins fødsel og 150-årsjubileet for utgivelsen av Artenes opprinnelse. Det falt naturlig å hedre den engelske naturvitenskapsmannen med å gi Ida det latinske navnet Darwinius masillae.
Darwin var den første som foreslo og samlet bevis for teorien om evolusjon ved naturlig utvalg. Han la fram tanken om at arter forandrer seg over tid, og at nye arter oppstår, ved at egenskaper som gir bedre tilpasning til omgivelsene, forsterkes og videreutvikles. Det betyr at alle eksisterende arter har en felles opprinnelse.
Da den grensesprengende teorien ble utgitt i Artenes opprinnelse i november 1859, kjente man til langt færre fossiler enn i dag. Som den vitenskapsmannen Darwin var, innså han at mangelen på mellomledd var et problem. "Den tydeligste og alvorligste innvendingen som kan gjøres mot teorien min", kalte han det.
Men alle tilgjengelige beviser understøttet teorien hans. Og bare to år senere, i 1861, oppdaget man det første klassiske mellomleddet, Archaeopteryx. Dette var et elegant eksempel på en overgangsform, og Darwins teorier ble dermed ytterligere styrket. Etter hvert har vi fått overbevisende materiale som viser sammenhengen mellom de store dyregruppene.
Som det første hele skjelettet av en tidlig primat, gir Ida oss et avgjørende bevis for koblingen mellom den menneskelige primatlinjen og tidligere pattedyr. Ida er et eksempel på en overgangsform mellom primitive primater og grenene for halvaper og aper. Den siste av disse har etter hvert ført fram til menneskene.
Det er likevel ikke riktig å kalle henne for "the missing link" eller "det manglende mellomledd". Utviklingshistorien vår inneholder mange overgangsformer, men hun er ett av de mest betydningsfulle og tidligste ledd som noen gang er funnet.
Bilde fra utstillingen "Kan vi tilgi Darwin?", som illustrerer slektskapet mellom mennesker og sjimpanser.
Menneskets familietre
Historien om den menneskelige utvikling utgjør et tre med mange grener, der flere arter av mennesker har levd side om side mesteparten av tiden. Bare de siste 24 000 årene, etter at neandertalerne døde ut, har Homo sapiens vært den eneste menneskearten.
Mange arter som vi kjenner gjennom fossiler, kan ha vært våre forfedre i ulike tidsperioder. Men i mangel av godt nok bevarte fossiler blir vi kanskje aldri i stand til å si en gang for alle hvem vi nedstammer fra i rett linje. Likevel vet vi nok til å slå fast hvem som er nært beslektet med oss, og de gir oss verdifull informasjon om de ulike stadiene i menneskets utvikling.
Det er en utbredt misforståelse at mennesket er den "mest utviklede" arten på Jorda, og at evolusjonen går i rett linje mot stadig høyere nivåer. Dette er en feiltolkning av Darwin. Alle arter som lever i dag har utviklet seg like lenge, og alle primater, deriblant mennesket, har utviklet seg i 47 millioner år siden Ida.
Når vi sier at Ida er i slekt med alle apearter som lever i dag, sier vi samtidig at de alle har ulike utviklingshistorier. Sjimpanser, gorillaer, orangutanger og lemurer har alle utviklet seg like mye som mennesket. Vi har bare utviklet oss i forskjellige retninger.