Vi vet ikke hvem som fant Ida, bare at hun ble funnet i 1983. På den tiden var det ulovlig for private å samle fossiler, og funnet ble holdt hemmelig. Men i 1996 utstedte tyske myndigheter amnesti for alle fossilfunn som var gravd ut i Messel før 1995. Dermed kunne eieren fritt selge Ida på det åpne markedet.
Det skjedde først i desember 2006, da selgeren Thomas Perner tok kontakt med Jørn Hurum på fossilmessen i Hamburg og viste ham et foto av Ida over et par etter hvert mye omtalte paraplydrinker.
Hurum kjente at hjertet begynte å slå fortere. Han skjønte straks at han så på en mulig verdenssensasjon. De to neste nettene fikk han ikke blund på øynene. Alt han tenkte på, var hvordan dette funnet kunne sikres for vitenskapen.
Tilbake ved NHM fortalte han daværende direktør Elen Roaldset om funnet. Roaldset så med en gang mulighetene, og til tross for at museet ikke fikk noen støtte fra UiO sentralt, overbeviste hun styret om at dette var noe å satse på. Museet betalte flere millioner kroner for fossilet, og påtok seg dermed en betydelig økonomisk belastning.
Før avtalen om kjøpet ble undertegnet, ble fossilet først undersøkt av Hurum og Roaldset. Det var klart at fossilet var ekstraordinært godt bevart, og fossilet ble vurdert til å ha stor faglig verdi for samlingene og utstillingene ved museet. Etter at kontrakten var underskrevet, brakte de fossilet til Senckenbergmuseet, der flere andre eksperter i paleontologi bekreftet oppfatningen.
Første del av pengene ble overført etter denne vurderingen, men siste del av kjøpesummen ble først overført etter at Naturhistorisk museum hadde fått gode røntgenfotografier som viste at fossilet var 100 prosent ekte.