Dette skjemaet (etter Boinski & Fragaszy, 1989) viser hvordan kontakten mellom mor og barn av ekornape avtar i løpet av barnets åtte første måneder. Den første måneden henger ungen for det meste på mora. De neste månedene begynner den gradvis å utforske omgivelsene på egen hånd. I en alder av rundt fem måneder beveger den seg fem meter og mer bort fra mora, og tilbringer stadig mindre tid sammen med henne. Den er nå i stand til å finne mat på egen hånd.
Vi mener at Ida har hatt en liknende utvikling. Formen på tennene hennes tyder på at hun var planteeter, og det blir bekreftet av at det finnes fossile planterester i mageinnholdet hennes. Siden håndleddet hennes har hatt tid til delvis å gro etter at det ble brukket, har hun sannsynligvis vært i stand til å finne mat selv, selv om hun ikke kan ha vært i stand til å klatre særlig godt og derfor må ha brukt mye tid på bakken.
 Fossile planterester i Idas mageinnhold forteller oss hva hun levde av. |
 Håndleddet var brukket, og ikke helt grodd sammen da hun døde. Bruddet grodde skjevt og ville ha gjort henne halt hele livet. |
 Mageinnholdet i plate B, den "motsatte" platen av Ida. |
 Til høyre mikroskopbilder av planteceller, til venstre elektronmikroskopbilde av blader og bilde av frukt bevart i magen til Ida. Likheten i bildene forteller oss at Idas mage inneholdt planterester. |