Å være dinosaurjeger er moro. Det er som å være på oppdagelsesferd hvor man aldri vet hvilken skatt som skjuler seg under neste stein. Og det å vite at en kanskje kan finne en helt ny dinosaurtype eller kanskje et helt perfekt oppbevart dinosaurskjelett er fantastisk spennende og inspirerende.
Rester etter dinosaurer er blitt funnet på de fleste kontinenter, men ikke i alle land. Forutsetningen for å finne dinosaurer er at man har oppbevart sedimenter som ble avsatt da dinosaurene levde. Dette vil med andre ord si avsetninger fra mesozoikum, i tiden fra ca 230-65 millioner år siden. På Fastlands-Norge har vi få slike bergarter oppbevart, da de er blitt erodert og fjernet av is og vann gjennom de siste 65 millioner år.
Dersom man ønsker å lete etter dinosaurer er Dinosaur Provincial Park i Canada et fantastisk sted. Hvert år gjøres det nye og spennende dinosaurfunn der og frivillige fra hele verden kommer for å hjelpe til med utgravningene. En feltsesong i Dinosaur Provincial Park er vanligvis fra begynnelsen av juni til slutten av september. Utgravninger foregår ofte på flere steder samtidig. På noen lokaliteter graves det ut enkeltindivider, mens det på andre steder jobbes i lag fulle av dinosaurknokler. Disse kan stamme fra flere individer av samme art eller flere individer av forskjellig arter.
Mye av tiden i området går med til å lete etter nye fossiler. Tusenvis av fossile knokler ligger spredt, men av størst interesse er hele individer, sjeldne arter og rovdinosaurer.
Selve utgravningen gjøres med stor varsomhet. Først fjernes forsiktig sand og leire som dekker knoklene. Avhengig av hvor hard bergarten er kan man bruke forskjellig redskaper. Hvis bergarten er myk, er det nok å feie bort løse sedimentene med en fin kost. Er bergarten hard må man forsiktig ta i bruk hammer og meisel. Etter at overflaten av knokkelen er avdekket og børstet ren, blir det penslet med et tyntflytende lim som hjelper til med å bevare knokkelen. Limet går inn i alle sprekker og hulrom, og forsterker knokkelen. Vanligvis graves ikke knokkelen helt frem fra steinen som ligger rundt, i frykt for at noe skal ødelegges. For å være sikker på at man får med alt, graves det en dyp grop rundt fossilet. Knokkelen dekkes så med et tynt lag vått tørkepapir og deretter striestrimler dyppet i gips. Tørkepapiret fungerer som et skillelag som hindrer gipsen i å feste seg direkte på fossilet. Så løsnes fossilet fra underlaget og et lag gips blir lagt på under også. Gipsen beskytter fossilet under transporten tilbake til museet hvor det senere skal prepareres frem og studeres.
Dinosaurknokler omgitt av leire/sand og gips kan bli svært tunge. Noen ganger trekkes de på plater frem til en bil. Andre ganger blir knoklene fløtet nedover en elv til bilvei. Når fossilene er ekstra store, brukes terrengbiler eller helikopter.
Når sommeren er over og sesongens fangst er transportert til museet, begynner det mest tidkrevende og vanskelige arbeidet - nemlig å preparere fossilet. En stor porsjon tålmodighet, nøyaktighet og erfaring er viktig for å oppnå et godt resultat. I dette arbeidet tas det ofte i bruk vibrerende nåler drevet av trykkluft (vibrohammere), små meisler, koster og luper. De best bevarte eksemplarene blir det laget avstøpninger av og disse stilles ofte ut.
