Tarbosaurus-prosjektet (1999)

Et samarbeid mellom Paleontologisk museum, Universitetet i Oslo, Norge og Paleobiologisk institutt, Vitenskapsakademiet i Warsawa, Polen.

Daglige rapporter fra prepareringsgjengen

Nyheter fra prosjektet i mai 2003

Bakgrunn

Under Jørn H. Hurums forskningsprosjekt som dreier seg om anatomien av underkjevene hos alle rovdinosaurer har tyrannosauridene vært en av de mest interessante gruppene. Høsten 1998 preparerte Bjørn Lund, Hans Arne Nakrem, Øyvind Enger og Jørn H. Hurum en nesten komplett underkjeve av en asiatisk tyrannosaurid Tarbosaurus bataar under et studiebesøk i Warszawa. Underkjeven var bevart i sammenheng med hodeskallen, noe som gjorde at alle måtte være veldig forsiktige. Etter at underkjeveknoklene var preparert fra hverandre og avstøpninger laget for Hurums studier fikk museet tilbud om å preparere og beskrive hodeskallen også. Dette var en stor utfordring, ettersom Hurum tidligere bare hadde jobbet med fossile muselignende hodeskaller fra Mongolia (de er rundt 20 millimeter), dette hodet var jo 1,2 meter! Museet takket så klart ja og Hurum har nå et prosjekt der han skal beskrive dette hodet knokkel for knokkel sammen med paleontologen Karol Sabath fra Paleobiologisk institutt i Warszawa.

Tarbosaurus bataar

Tarbosaurus er en tyrannosaurid, altså en nær slektning av Tyrannosaurus rex. De var jevnstore og mens Tyrannosaurus hersket i Nord Amerika på slutten av dinosaurenes tidsalder, for ca. 70 millioner år siden, hersket Tarbosaurus i Kina og Mongolia.

Tarbosaurus kunne blitt opp til 13 meter lang og hadde da et hode som var nesten 1,5 meter langt. Eksemplaret som prepareres er ikke av de aller største, men ganske sikkert fullvoksent.

Tarbosaurus-eksemplaret som prepareres har museumsnummer ZPAL MgD-I/4 og ble funnet i 1965 i Nemegt, Gobiørkenen, Mongolia av en Polsk-Mongolske ekspedisjon. Individet lå på siden og høyre side var delvis erodert bort. Venstre bakbein, hoften og 13 ryggvirvler ble gravd ut i 1965, mens resten av skjelettet ble gravd ut i 1970.

Figur 1. Tarbosaurus-hodeskallen før underkjeven ble fjernet (foto: Jaroslaw Stolarski).

Hodeskallen er delvis slitt bort og den høyre siden mangler, dette er faktisk bra fordi det gir et sjeldent innblikk i den indre anatomien. Vanligvis prepareres bare hodeskaller slik at utsiden blir pen og mye sediment inne i hodet blir værende. Ved å plukke hele hodeskallen fra hverandre knokkel for knokkel vil dette bli et unikt eksemplar som vil gi det første bilde av hodeskallen både fra innsiden og utsiden.

Problemer vi håper å få løst

  • En del forskere mener at Tarbosaurus bataar og Tyrannosaurus rex er så like at Tarbosaurus bataar egentlig burde hete Tyrannosaurus bataar. Bare en bedre anatomisk beskrivelse av Tarbosaurus og sammenligning med Tyrannosaurus kan løse dette problemet.
  • Mange forskere mener at hodeskallen og underkjeven til tyrannosauridene var like løst leddet som hos slanger og varaner i dag. Mens noen få mener at det ikke var mye bevegelse mellom de forskjellige knoklene i hodeskallen. Dette har store implikasjoner for teorier på hvordan de spiste, drepte byttet osv.
  • En detaljert beskrivelse av Tarbosaurus vil gi kunnskap som vil kunne brukes i videre forskning på alle rovdinosaurer og spesielt på slektskapet med alle andre tyrannosaurider.

Prepareringen

Prepareringen av hodeskallen vil skje på Paleontologisk museum, Universitetet i Oslo i perioden 3/5-18/5 1999. Prosjektets nettsider vil bli oppdatert daglig, slik at publikum kan ta del i dette spennende arbeidet. Samtidig vil det gi innsikt i en viktig del av arbeidet bak kulissene på Paleontologisk museum. Vi vil også vise verktøyet som brukes til denne type arbeid.

Daglige rapporter, våren 1999

3. mai 4. mai 5. mai 6. mai
7. mai 8. mai 10. mai 11. mai
12. mai 13. mai 14. mai 18. mai
Dette skjedde etterpå:

Lenker

Om russiske eksemplarer av Tarbosaurus http://www.mathematical.com/dinotarbosaur.html
Om det mest kjente skjelettet av Tyrannosaurus "Sue" http://fieldmuseum.org/happening/exhibits/sue-t-rex

Publisert 25. jan. 2010 11:22 - Sist endret 12. aug. 2020 14:44