Archaeopteryx hadde små skarpe tenner, ønskebein, lange armer med tre skarpe klør på hver, hengende ribbein kalt gastralier, lange bakbein med fire tær og en lang hale. I tillegg var den kjennetegnet med store fjær på armene og halen. Brystbeinet var forholdsvis flatt, men antageligvis godt nok utviklet til at den kunne fly. Archaeopteryx levde i trær eller på bakken og brukte bare vingene som transportmiddel over kortere distanser.
Det er til nå funnet åtte eksemplarer av Archaeopteryx. Alle er fra Solnhofen-kalksteinen i sør-Tyskland. Denne kalksteinsavsetningen er kjent for å inneholde få, men veldig godt oppbevarte fossiler. Det første eksemplaret av Archaeopteryx ble funnet i 1855 i Riedenburg, men dette individet ble feilidentifisert til å være en flyveøgle. Feilen ble ikke oppdaget før i 1970. En fjær fra Archaeopteryx ble første gang beskrevet av forskeren von Meyer i 1861, og det er fra denne at den fikk sitt navn som betyr "urfjæren". Senere samme år ble det funnet et nesten fullstendig skjelett, som i dag er oppbevart ved det naturhistoriske museet i London. Det aller best bevarte og mest kjente eksemplaret av Archaeopteryx finnes i det naturhistoriske museet i Berlin. Det er en avstøpning av dette vi stiller ut.