Caudipteryx

Foto: Per Aas, NHM

Caudipteryx var en fjærkledd, liten tobeint rovdinosaur som levde tidlig i krittperioden for rundt 127 millioner år siden.

Den var på størrelsen med en påfugl, dvs. ca 0,9 m lang fra nese- til haletipp. Hodet var lite. Det satt noe få tenner foran i overkjeven (nebbet). Bakbeina var lange og slanke og har tre tær som den gikk på, og en fjerde tå bak på leggen. Alle tærne hadde klør. Armene var korte og på hver hånd var det tre lange fingre med klør. Halen var relativt kort til rovdinosaur å være. Det er funnet små steiner, gastrolitter, i mageregionen. Disse ble benyttet for å male opp føden i magesekken. Gastrolitter er i dag vanlig hos planteetende fugler og indikerer dermed at Caudipteryx i tillegg til kjøtt, også spiste planter.

Ordet Caudipteryx betyr "halefjær", og som navnet indikerer hadde Caudipteryx store, flotte fjær i en vifteform på halen. Fjærene var symmetriske med skaft og fjærstråler. Tilsvarende lange fjær fantes også på forlemmene. Resten av kroppen var dekket av dun. Selv om Caudipteryx hadde store prangende fjær kunne den ikke fly. De forholdsvis primitive vingene (forlemmene) var svært korte og ville ikke kunne ha båret kroppens tyngde. Hvilken nytte hadde da disse fugleliknende dinosaurene av en fjærkledd drakt? Sannsynligvis ble fjær, og da først og fremst dun, utviklet for at dinosaurene skulle holde varmen. I tillegg ga fjærene god kamuflasje. Fjærene på armene kunne for eksempel benyttes både til å dekke over eggene i redet for å holde dem varme og for å skjule og beskytte dem mot eventuelle rovdinosaurer eller sterk sol. I tillegg ble nok både fjærene på armene og halen brukt som forsvarsmekanisme for å skremme vekk fiender eller for å tiltrekke seg oppmerksomhet fra det annet kjønn.

Skjelettene av Caudipteryx er blitt funnet i et svært fossilrikt område i Liaoning-provinsen i den nordøstlige delen av Kina. Dyrene og plantene man finner her ble avsatt i grunne innsjøer som flere ganger har blitt dekket av vulkansk aske. Den raske avsetningen av finkornet materiale og lite nedbrytning på grunn av mangel på oksygen har medført at fossilene har fått en fantastisk oppbevaring. I tillegg til de fossile skjelettene finner man derfor ofte avtrykk etter bløtvev, innvoller, mageinnhold og fjær. Dessverre er ikke dette tilfellet hos alle. På eksemplaret i utstillingen vises ikke fjærene.

Oppdagelsen av fjærkledde dinosaurer i Kina på 1990-tallet blir ofte regnet for å være det 20. århundrets mest eksepsjonelle fossilfunn. Tidligere trodde man at fuglene var alene om å ha fjær, men de nye funnene fra Liaoning-provinsen viser nå at også dinosaurene hadde det. I dag tror vi at de første fuglene utviklet seg fra små kjøttetende dinosaurer i begynnelsen av juraperioden for ca 170 millioner år siden. De nye fantastiske funnene av fjærkledde dinosaurer er derfor en viktig nøkkel for å forstå livets spennende utviklingshistorie.

Publisert 25. jan. 2010 11:28 - Sist endret 19. okt. 2011 11:21