Navnet har den fått etter distriktet Majunga hvor den ble funnet, og etter en stor kul som den hadde på toppen av hodet. Da den ble beskrevet av Sues og Taquet i 1979 var bare deler av hodeskallen tilgjengelig. Man trodde da at Majungasaurus var en planteeter som tilhørte pachycephalosaurus-dinosaurene, kjent for sine tykke domeformede hodeskaller. På 1990-tallet, ble en hel hodeskalle av Majungasaurus funnet. Man forsto da fort at det var en stor rovdinosaur. Majungasaurus kunne bli 7-9 meter lang, og var den største rovdinosauren som levde på Madagaskar mot slutten av kritt-tiden. Trolig sto store planteetende langhalser som Laplatasaurus på menyen. Majungasaurus tilhører familien Abelisauridae, som er kjent for sine høye hodeskaller, skarpe tenner, små armer, fire fingre med klør og muskuløse bakbein. Noen forskere deler familien inn i to underfamilier: "Abelisaurinae" som hadde lang smal snute uten horn og "Carnotaurinae" som hadde stutt snute med beinutvekster over øynene. Majungasaurus tilhører den sistnevnte sammen med Carnotaurus fra Argentina og Indosaurus fra India. De er alle i nær slekt og levde i krittperioden (142-65 millioner år siden). I begynnelsen av krittperioden var Sør-Amerika, Afrika, Antarktis, India og Australia knyttet sammen i ett stort kontinent, Gondwana. For ca 130 millioner år siden begynte Gondwana å sprekke opp i mindre kontinenter som drev fra hverandre. Trolig oppstod carnotaurinaene i Sør-Amerika og spredde seg så til India og Madagaskar via Antarktis og forskjellige landbroer før kontinentene var blitt helt atskilte.
Siste nytt om denne dinosauren er at den var kannibal. Mange Majungasaurus knokler er funnet med gnagemerker som passer perfekt med Majungasaurus' egen tannstilling. Man kan dermed se bort fra at gnagemerkene stammer fra mindre rovdinosaurer eller krokodiller som er funnet i de samme lagene som Majungasaurus.