Scipionyx

Foto: Per Aas, NHM

To amatørpaleontologer, Giovanni og Giovanna Todesco, var i 1980 på utkikk etter fossiler i en kalksteinavsetning (Pietraroia Plattenkalk) i Sør-Italia, da de plutselig kom over et skjelett.

Likevel var det ikke før i 1993, da de hadde sett filmen "Jurassic Park", at de skjønte at det var en dinosaur de hadde funnet. Dinosauren ble beskrevet og navngitt av Dal Sasso og Signore i 1998. Den ble gitt navnet Scipionyx, hvorav "Scipio" er etter geologen Scipione Breislak, som på slutten av 1790-tallet var den første som studerte og beskrev fossiler fra Pietraroia Plattenkalken, og etter en romersk general ved navn Publius Cornelius Scipio. Ordet "onyx" er gresk og betyr klo. Scipionyx er den første dinosauren som er funnet i Italia.

Scipionyx var en liten rovdinosaur som levde i krittperioden for 113 millioner år siden. Fossilet fra Sør-Italia består av et nesten perfekt oppbevart skjelett som er 23,7 cm langt, målt fra nesetippen til enden av halen. Det eneste som mangler er noen få halevirvler, i tillegg til legger og føtter. Hodet var 5,2 cm langt og hadde små skarpe tenner. Tennene viser at dette var et ungt eksemplar som trolig nylig var klekket. Et voksent individ kunne med stor sannsynlighet bli oppimot 2 m langt. Arten, som er en ny form av maniraptor-rovdinosaurene, hadde hender med tre fingre og lange klør. Forbeina og hodeskallen kan minne litt om dem man finner hos dromaeosauridene, mens forskjellige karakteristika i Scipionyx' hofte er mer lik troodontidene og ornithomimidene. Scipionyx tilhører derfor en ny ubeskrevet familie.

Scipionyx-fossilet har vist seg å være enestående. I tillegg til det artikulerte skjelettet er det oppbevart klare avtrykk etter bløtdeler, dvs. muskler i bryst- og haleregionen samt indre organer som magesekk, lever og tarmer i mageregionen. Tarmen hos Scipionyx var mindre og kortere enn det man tidligere trodde var vanlig hos dinosaurene, men den har sannsynligvis vært veldig effektiv når det gjelder opptak av næring. Gastralier ("hengende ribbein") som har holdt de indre organene på plass er oppbevart i livsposisjonen og viser dermed størrelsen av magen. Scipionyx hadde også et godt utviklet ønskebein som i dag bare finnes hos fuglene.

Scipionyx-fossilet fra Italia regnes som et av verdens beste dinosaurfunn. Det er til og med bedre enn tilsvarende funn fra Kina og Brasil. Det spekuleres i om Scipionyx hadde fjær som sine kinesiske slektninger. Selv om muligheten lå til rette for slike oppbevaringer i Pietraroia Plattenkalken, er det ikke blitt observert avtrykk etter fjær rundt Scipionyx.

Publisert 25. jan. 2010 11:28 - Sist endret 19. okt. 2011 11:34