Tyrannosaurus

Den er en av de største kjøttetende øglene som noen gang har levd på jorda, bare så vidt slått av Giganotosaurus og Carcharodontosaurus. Tyrannosaurus kunne bli over 13 m lang, opptil 6 m høy og veie nesten 7 tonn. Kroppen var solid bygget, men flere av knoklene i skjelettet var hule for å redusere vekten. Hodet var enormt - ofte over 1,5 m langt - med mange lange, skarpe, sagtakkede tenner i forskjellige størrelser. Disse kunne ofte bli over 20 cm lange. Den lengste tannen som er funnet er 33 cm lang. Dersom en tann knakk ble den erstattet av en ny. Dette er grunnen til de forskjellige tannlengdene.

Foto: Per E. Aas

Nakken til Tyrannosaurus var kort og muskuløs for å kunne holde det store hodet oppe. Armene var små og puslete med to fingre på hver hånd, mens bakbeina var store og kraftig bygd for å bære hele kroppen. På hver fot fantes tre store fugleliknende tær med kraftige klør som det også er funnet fotavtrykk etter. I tillegg hadde Tyrannosaurus en liten tå med klo som satt bak på foten som ikke berørte bakken når den gikk. Skrittlengden kunne bli 4 m. Trolig kunne Tyrannosaurus løpe oppimot 24 km/time. Halen til Tyrannosaurus var slank og forholdsvis stiv, og ga god balanse og styreegneskaper når Tyrannosaurus løp og jaktet. Avtrykk etter skinnet viser at det var ruglete og skjelldekket som hos krokodillene.

Tyrannosaurus levde i Nord Amerika i siste del av krittperioden. Trolig levde og jaktet den i åpne skoger. Luktesansen var velutviklet, og plasseringen av øynene tilsier at Tyrannosaurus hadde godt dybdesyn, noe som gjorde at den lettere kunne lokalisere og felle et bytte. Det var hovedsakelig planteetende dinosaurer, som andenebbsøgler (hadrosaurer) og neshornøgler (ceratopsider), som sto på Tyrannosaurus' meny. Noen forskere hevder at Tyrannosaurus var en aktiv jeger (predator), mens andre hevder den var en åtseleter som bare spiste allerede døde dyr. Mest sannsynlig var den både predator og åtselseter, og spiste alt kjøtt den kom over. Fossilfunn tyder på at Tyrannosaurus ofte levde i flokk, hvor de voksne passet på og lærte opp de yngre individene.

Historien om Stan, en Tyrannosaurus rex, begynte allerede for 65 millioner år siden i hjertet av det som i dag er kjent som Nord-Amerika. Ved å studere fossile planter og dyr og berggrunnen hvor disse ble funnet, kan forskerne pusle sammen bitene og danne seg et bilde av hvordan livet engang var da Tyrannosaurus hersket på jorda.

Foto: Per Aas, NHM

I Sør-Dakota, hvor Stan levde, var det et stort delta med et rikt plante- og dyreliv. Stans verden var fylt med subtropiske planter som palmer, ginkgotrær, kjempebartrær og bregner, men gress fantes ikke. Av dyr fantes det krokodiller, flygeøgler, firfirsler, små pattedyr, planteetende dinosaurer som ceratopsider, hadrosaurer, ankylosaurer, pachycephalosaurer og kjøttetende dinosaurer som Nanotyrannus, Struthiomimus, Chirostenotes og Dromaeosaurus.

Noen steder i Nord-Amerika er det funnet flere Tyrannosaurus-skjeletter sammen. Dette tyder på at Tyrannosaurus var et flokkdyr. Da Stan ble klekket ut av egget sitt vokste han trolig opp sammen med familien sin. Foreldrene passet på ham og lærte ham å jakte. Og når han ble voksen dro han for seg selv og fikk sin egen familie.

Stan må ha vært litt av en slåsskjempe. Flere steder på skjelettet er det funnet tegn på at han er blitt skadet under kamper med andre dinosaurer. Ribbein har vært brukket for så senere ha grodd sammen igjen. Dette kan man si fordi ribbene ikke alltid har vokst sammen i riktig vinkel og det har dannet seg små uregelmessigheter som kuler og utvekster på beina. To sammengrodde nakkevirvler tyder også på at Stan en gang brakk nakken, noe som må ha medført stor nakke- og hodesmerter. I hodeskallen er det funnet et ca 2,5 cm stort hull som sannsynligvis stammer fra en Tyrannosaurus-tann. Også disse skadene har Stan overlevd, siden det ble dannet en ny tynn hinne av knokkelvev i overflaten av hullet. Trolig har Stan og andre tyrannosaurer sloss om alt fra territorier, hunner og mat, slik som er vanlig blant rovdyr i dag.

Vi er ikke sikre på hva som tok livet av Stan. Kanskje døde han i en slåsskamp, kanskje var han syk, eller kanskje han rett og slett døde av alderdom. Uansett ble han liggende på en sandbanke i et elvedelta etter han døde. Åtseletere spiste mye av kjøttet og dro skjelettet delvis fra hverandre. Men etter en stund ble skjelettet dekket av sedimenter (sand og leire) under en elveflom og dermed bevart i 65 millioner år, helt til våren 1987 da amatørpaleontologen Stan Sacrison fant ham nær byen Buffalo i Sør-Dakota. I 1992 begynte Black Hills-instituttet arbeidet med å grave opp Stan. Over 25 000 timer tok det å preparere bort all sanden og leira som lå rundt. Det var først etter at alle knoklene var preparert frem at man virkelig forsto hvilket fantastisk funn Stan var. Over 70 % av Stans skjelett bevart. Han er en av verdens best bevarte tyrannosaurer.

Det meste av hodeskallen til Stan er intakt, med over 50 deler til sammen. Disse delene ble funnet hver for seg, noe som gjør det lettere for forskerne å studere hodeskallen i detalj. Stan og andre tyrannosaurer har veldig spesielle hodeskaller som tillater at noen av hodeskalleknoklene kan bevege på seg i forhold til hverandre. De bevegelige leddene hos Tyrannosaurus fungerte også som støtdempere, og beskyttet dermed kjevebeina og tennene mot unødig slitasje når den satte tennene i et bytte.

I munnen til Stan var det plass til 58 tenner. Disse var svært spesialiserte. De hadde små tagger (som på et sagblad) som gjorde det lettere å skjære gjennom byttets kjøtt og bein. Tennene var dekket med en hard emalje som gjorde dem sterke. Dersom en tann brakk og falt ut ble den raskt erstattet av en ny, akkurat som hos dagens reptiler. Ved roten av eldre tenner kan man ofte se at nye tenner dannes. I motsetning til pattedyrene hadde dinosaurene ikke et begrenset antall tannskifter.

Men hvordan vet vi at Stan var en hann? Dette kan man ikke si med sikkerhet. Men beinbygningen tyder på at han var det. Totalt er det funnet litt over 30 Tyrannosaurus-skjeletter i verden - hvorav de fleste er ufullstendige. Tyrannosaurus-skjelettene deles ofte inn i to grupper. Den ene typen har store, robuste og kraftige bein, mens den andre typen har mindre og lettere beinbygning. Den robuste typen hadde i tillegg et bredere bekken for å gi en bedre utgang for egg. Mye tyder på at tyrannosaurer av denne typen var hunner. Stans skjelett var av den slanke typen. Man tror derfor at Stan var en hann.