Liopleurodon

Ill.:: BBC

Liopleurodon var et stort marint reptil hvis rester er funnet i 160 millioner år gamle bergarter fra midtre del av jura.

Uoffisielt finnes det en egen klasse innen vertebrat paleontologi av dyr som tiltrekker seg mest publikum. Blant disse finner vi blant annet Tyrannosaurus rex, Seismosaurus, Argentinosaurus og Giganotosaurus.

Da BBC lanserte sin TV-serie "Walking with Dinosaurs" i 1999, plasserte de Liopleurodon ferox vel innenfor denne gruppen av kjemper. Dette var et dyr som fikk T. rex til å se ut som en kattunge - 25 meter lang og veide 150 tonn, et fryktinngytende rovdyr som var større enn noe annet.

Problemet var at Liopleurodon ferox ikke var 25 meter lang og veide heller ikke 150 tonn.

Hva var Liopleurodon?

Liopleurodon var et stort marint reptil hvis rester er funnet i 160 millioner år gamle bergarter fra midtre del av jura perioden (Collovian) i Oxford clay-formasjonen øst i England og i Nord-Frankrike. Den var en pliosaur, en familie av kort-halsede plesiosaurer som hadde både små og store arter, som for eksempel Peloneustes, Pliosaurus, Kronosaurus and Brachauchenius.

De store pliosaurene var topp-predatorene i de havene i midten av juraperioden, da de overtok etter de store ichthyosaurene som Temnodontosaurus og helt fram til midt i kritt-perioden da de ble fortrengt av mosasaurene. I motsetning til de mer kjente langhalsede plesiosaurene, som Elasmosaurus, hadde pliosaurene store hoder, korte halser og relativt lange kropper. Typisk var også enorme tenner og et bredt bakhode for å gi plass til de store musklene som drev tennene inn i byttet.

Hvor stor var Liopleurodon ferox?

Liopleurodon (Ill.:: BBC)

Det kan være vanskelig å bestemme om en knokkel helt sikkert tilhører en Liopleurodon ferox . Levninger av topp-predatorer er generelt vanskelig å finne, da det finnes færre av disse enn av dyr lengre nede på næringskjeden. Vår kjennskap til pliosaurene i Oxford Clay ble betraktelig større etter Leslie Noè's doktorgradsavhandling. Men arbeidet hans dreide seg hovedsakelig om skallemateriale, så vår kjennskap til resten av kroppen (post-kranialt) er fremdeles begrenset.

Den største skallen som definitivt tilhører en Liopleurodon ferox er 1,5 meter lang, og hvis skallen var en syvendedel av kroppslengden (som rekonstruert av Tarlo) vil kroppen ha vært litt over 10 meter. Richard Forrest studerte bitemerker etterlatt av Liopleurodon på knokler spesielt fra Cryptocleidus. Ved å tilpasse skallestørrelsen til gjenkjennelige mønstre av tannmerker konkluderte han med at normalstørrelsen hos Liopleurodon var rundt 5-7 meter.

En veldig grov beregning av vekten (ved å finne volumet av en plastmodell) gir en vekt på mellom et kvart og tre kvart tonn, og opptil 2,5 tonn hos de største dyrene. Dette estimatet forutsetter at kroppsproporsjonene er de samme hos alle dyr uansett størrelse. Men det er mulig at store dyr også var relativt kraftigere enn små individer, slik vi ser hos nålevende krokodiller. Men selv om dette tas hensyn til er det usannsynlig at Liopleurodon veide noe særlig mer enn 5 tonn.

Likevel (1):

Disse beregningene antar at proporsjonene av hode og kropp slik Tarlo rekonstruerte dem er korrekte. Og det er ikke sikkert. Som nevnt tidligere så vet vi lite om den post-kraniale anatomien til pliosaurer generelt. Tidligere har man brukt ekstrapoleringer fra det 12,8 meter lange Kronosaurus-individet som henger montert på Harvard Museum of Natural History.

Et nært komplett og artikulert eksemplar fra Columbia ble beskrevet av Oliver Haumpe i 1992, som plasserte individet i slekten Kronosaurus selv om det var noe tvil. Hos dette dyret var hodet relativt større i forhold til kroppen enn det man mente gjaldt for Harvard-eksemplaret. Men nyere undersøkelser gjort av Colin Mc Henry bekreftet at hodet egentlig var relativt større også hos Kronosaurus.

Det er ikke utenkelig at modellen av pliosaurer, som er brukt i estimeringer av vekt, pleier å overdrive lengden, men størrelsen kan ha vært proporsjonalt større. En realistisk antagelse er at hodet var mellom en kvart og en femtedel av kroppslengden, ikke en syvendedel som tidligere antatt.

Likevel (2):

Det finnes beviser for mye større pliosaurer i Oxford og Kimmeridge leirene. Veldig store enkeltelementer som ryggvirvler og store underkjever har blitt funnet. Disse kan ikke identifiseres som Liopleurodon og ser mer ut til å ha tilhørt et ukjent og enormt dyr. En underkjeve i samlingene ved Oxford Museum er fra Kimmeridge Clay og skal angivelig måle 3 meter i lengde.

Leslie Noè mener den tilhører et ubeskrevet taxon. Bruker vi samme estimeringsmetode som før får vi et dyr som er 12-15 meter langt og veier rundt 10 tonn. Det har kommet ubekreftede meldinger om en underkjeve funnet på Dorset-kysten (England) som er 4 meter lang. Dyret ville da målt 16-20 meter i lengde, og veid hele 20 tonn.

Publisert 25. jan. 2010 11:35 - Sist endret 19. okt. 2011 11:52