De første dinosaurknoklene ble funnet i England i 1824, og det ble antatt at de stammet fra øgler, i slekt med den store marine øglen Mosasaurus, som var blitt funnet i Belgia allerede i 1770. Øgler har imidlertid beina vinkelrett ut fra kroppen og hviler buken på bakken.
Dinosaurene levde i tidsrommet fra midtre trias til slutten av kritt, dvs. gjennom ca. 165 millioner år (mesozoikum – dinosaurenes tidsalder).
Ordet dinosaur kommer fra gresk og betyr "skrekkøgle" (deinos = skrekkelig, sauros = øgle). Selv om mange assosierer navnet med store, farlige beist som levde for veldig lenge siden, var ikke alle dinosaurene fryktinngytende. Den mest kjente av dinosaurene er den store rovdinosauren Tyrannosaurus rex. Men mange kjenner også flere av de planteetende dinosaurene, som for eksempel neshornøglen Triceratops, den pansrede Ankylosaurus, den ryggplate-kledde Stegosaurus og alle de digre, langhalsede sauropodene. Menneskene har i lang tid latt seg fascinere av disse fantastiske skapningene - av deres ofte store størrelser, lange haler, og sylskarpe klør og tenner. Det er sannsynlig at funn av dinosaurskjeletter har gitt opphav til myter og eventyr om drager og udyr i mange ulike kulturer. Drager møter vi på i alt fra 3000 år gamle kinesiske sagn til gresk og norrøn litteratur.
Dinosaurene er en gruppe kjøttetende og planteetende reptiler som levde på landjorda for omkring 230 til 65 millioner år siden. Dette tidsrommet inngår i den delen av jordens historie vi kaller mesozoikum. Mesozoikum består av periodene trias, jura og kritt, kalt reptilenes tidsalder.
Reptiler, også kalt krypdyr, er gruppen som omfatter øgler, slanger, skilpadder, krokodiller, dinosaurer og deres utdødde og nålevende slektninger. De fleste legger egg på land, men noen får levende unger. Ungene klekkes som små kopier av foreldrene og har ikke et larvestadium som amfibiene.
Dinosaurene la egg i reder, og antall, størrelse og form på eggene varierte fra art til art. Avtrykk viser at de store dinosaurene hadde hud som var skjellkledd, mens mindre rovdinosaurer hadde fjær.
Noe av det mest karakteristiske ved dinosaurene er at de hadde relativt lange, strake bein som var plassert under kroppen. Dette skiller dem fra de fleste andre reptiler som har beina i vinkel ut fra kroppen og en kravlende gange som for eksempel krokodillene (Figur 1). I tillegg hadde de tre knoklene i hoften hos dinosaurene en karakteristisk form. Knoklene kalles på latin ilium, ischium og pubis (Figur 2). På grunnlag av formen på disse tre knoklene deles dinosaurene i to hovedgrupper. Hos Saurischia peker pubis forover og ischium bakover, mens hos Ornitischia peker ischium og pubis bakover. Fuglene arvet sin hofteform fra små rovdinosaurer (Saurischia), som er deres forfedre.
 |
Figur 1. Forskjellen på A. oppreist gange (dinosaurer og pattedyr). B. kravlende gange (hos de fleste reptiler). |
 |
Figur 2. Hoftenes oppbygning. A. Saurichia (rovdinosaurene + sauropodene). B. Ornithischia (alle planteetere unntatt sauropodene). Blå - ilium, rød - ischium, grønn - pubis. |
Hvor store var dinosaurene?
Dinosaurene varierte i størrelse fra små individer på størrelse med en høne til kjempestore individer på høyde med et femetasjes hus. De varierte i vekt fra en halv kilo til 100 tonn. Det er til nå funnet mer enn 1000 forskjellige arter.