Dinosaurene er borte for alltid. Ingen genforskere kan bringe dem tilbake. Vi må i all fremtid nøye oss med deres etterkommere - fuglene. Dinosaurene har på mange måter tatt over for eventyrene om drager og troll. En viktig forskjell mellom drager og dinosaurene er at dinosaurene har eksistert. Hvordan og hvorfor de forsvant er en av de store gåtene innen naturvitenskapen. Spørsmålene opptar ikke bare forskerne, men også folk flest.
Historisk oversikt
Ideen om at arter dør ut er ikke mer enn et par hundre år. Inntil for to hundre år siden dominerte kreasjonismen fullstendig. Kreasjonistene trodde den gang at alle arter var skapt en gang av en guddom og at jorden var rundt 6000 år gammel. Det sto ikke noe i Bibelen om at noen dyr var utdødd. Det eneste unntaket var kjemper, dermed ble alle store, uidentifiserbare, fossile knokler tilskrevet kjemper. Georges Cuvier (1769 - 1832 ) ble den som skulle endre denne oppfatningen. Han studerte fossiler i de sedimentære lagene rundt Paris og observerte plutselige forandringer i fossilinnhold fra lag til lag. Han fremsatte ideen om at voldsomme katastrofer ødela faunaen i et lag og gjorde plass for en ny fauna i laget over. Han dannet grunnlaget for dem som trodde på plutselige og katastrofale forandringer i dyrelivet på jorda (katastrofistene). Charles Lyell, som levde samtidig som Cuvier, så i de samme lagene kun mindre forandringer hos fossilene. Lyell benyttet dette for å vise hvordan dyrene gradvis forandret seg gjennom millioner av år. Charles Darwin tok med seg et eksemplar av første delen av Lyell's Principles of Geology fra 1830 på sin ekspedisjon til Galapagosøyene. Denne boken gjorde et varig inntrykk på Darwin, og gjorde at hans utviklingsteori (1859) kunne bruke det lange tidsaspektet først fremsatt av Lyell. Lyell og senere Darwin dannet grunnlaget for de som trodde på gradvise forandringer i jordens historie (gradualistene). Paleontologien (læren om fossilene) har etter Cuvier vært sterkt påvirket av gradualistene. De aller fleste arbeider i paleontologien bærer fortsatt preg av en gradualistisk filosofi. Det var først i 1980 at katastrofistene igjen fikk noe å si i debatten om dinosaurenes utdøen. Da fremsatte Louis og Walter Alvarez en teori om et stort meteorittnedslag på overgangen mellom kritt- og tertiærperiodene (65 millioner år siden, da de siste dinosaurene som ikke utviklet seg til fugler døde ut). Det vi ser i dag, er at katastrofistene med sine meteoritter og vulkaner igjen vinner mange tilhengere, slik som på begynnelsen av 1800-tallet, mens gradualistene med havnivåforandringer og naturlig nedgang nå blir færre.
Hva vil det så si å være utdødd?
Utdøen er av de mest misforståtte uttrykkene i paleontologien og biologien. Dagens mennesker tror at utdøen er en sjelden begivenhet (i hvert fall før den industrielle revolusjon). Dette er feil ! At en art dør ut er regelen, ikke unntaket. Så mye som 99% av alle arter av dyr og planter som har levd er borte !
Videre er utdøen sett på som en negativ prosess. Utdøen, det at arter dør ut, er faktisk en viktig del av evolusjonen; hvis dinosaurene ikke hadde dødd ut for 65 millioner år siden, ville pattedyrene ikke utviklet seg til å fylle de økologiske nisjene som til da var okkupert av dinosaurene. Vi som mennesker ville aldri ha utviklet oss, og pattedyrene hadde fortsatt kun vært små nattlevende insektetere på størrelse med spissmus.
Den siste store misforståelsen er at når en art forsvinner, så dør den ut. Ofte er det kun snakk om en mangelfull fossil oppbevaring. Et godt eksempel er Blåfisken (Latimeria) som ble regnet som utdødd siden kritt-tiden, til den ble dradd opp av havet sprell levende ved Komorene i 1938. Mange av de organismer som lever rundt oss i dag mangler fossile slektninger fordi de ikke har noen harde deler som kan bevares fossilt. Den viktigste årsaken til at en del arter forsvinner er dannelse av nye arter. Under artsdannelse kan utgangsarten forbli uforandret mens den samtidig gir opphav til en ny art. I andre tilfeller kan utgangsarten splittes opp i to eller flere datterarter og dermed se ut til å forsvinne (dø ut). Dette kalles pseudoutdøen. Utdøen er når alle individene som har meget lik arvemasse forsvinner, pseudoutdøen skjer når to datterarter ikke lenger kan få avkom med hverandre.
Overgangen mellom krittperioden og tertiærperioden (heretter ofte forkortet K/T-grensen) er et skille i dyre- og plantelivet som var så dramatisk at det synes i fossilsammensetningen i avsetningene fra dette tidsrommet. Det var derfor relativt enkelt å sette grensen for overgangen fra én tidsperiode (kritt) til en annen (tertiær) akkurat her. Denne hendelsen er blant de fem største katastrofene i jordas historie, der dyr og planter på land og i havet alle ble skadelidende.
Dinosaurer representerer selve eksemplet på utdøen for både forskere og menigmann. Den vanlige oppfatningen er at alle dinosaurene ble utryddet på et øyeblikk for 65 millioner år siden. Dette er også oppfatningen blant mange forskere, spesielt geofysikere og astronomer. Astrofysikk, geokjemi, geofysikk og geologi har dokumentert at noe skjedde på K/T-grensen, men dette betyr ikke at dinosaurenes plutselige utdøen også er dokumentert. Paleontologene som arbeider med fossilene er ikke overbevist om at den enkle forklaringen om f.eks. et meteorittnedslag er den eneste.
For det første var det kun et fåtall av dinosaurene som overlevde til tidspunktet da det ble satt en siste stopper for dem. De aller fleste dinosaurene døde ut lenge før overgangen til tertiær. Diplodocus, Stegosaurus og Allosaurus var alle borte lenge før den siste dinosauren vandret rundt på lavlandet i Nord-Amerika for 65 millioner år siden. Dinosaurer overlevde nok i mange verdensdeler fram til for 65 millioner år siden, men Nord-Amerika er det eneste stedet hvor vi har avsetninger som inneholder dinosaurer helt frem til dette tidspunktet, nærmere bestemt i Montana og sørlige deler av Canada. Enda viktigere er å ha tilstede avsetninger fra tiden rett etter dinosaurenes utdøing. I de nærmeste årene vil vi forhåpentligvis få nye data fra Kina og Sør-Amerika. Funn tyder på at vi har bra avsetninger der som ennå ikke er studert nøye. For øyeblikket har vi ikke nok data til å si om dinosaurene døde ut på én dag eller brukte 100 000 år på å forsvinne! Faktisk har dinosaurene i kritt et høydepunkt kun tre millioner år før de forsvant. Bevarte hele og delvise skjeletter av dinosaurene som kan fortelle oss noe om de siste 10 millioner år av deres historie (75-65 millioner år siden) er i underkant av 1000 individer; ikke mye å gjøre statistikk på.
Ved en undersøkelse av alle virveldyr som levde i Nord-Amerika like før K/T-overgangen, fant man ut at det hadde levd 107 virveldyrarter i området. Dette omfatter haier, beinfisk, amfibier, krokodiller, skilpadder, dinosaurer og pattedyr. Like etter overgangen fantes fortsatt 52 av artene (49%) i området. En del av artene er så sjeldne at grunnen til at man ikke finner dem kan skyldes oppbevaringsforhold. Hvis disse sjeldne artene inkluderes i de overlevende, er det en overlevelsesprosent på 67%. De som rammes hardest over grensen er dinosaurene, haiene, pungdyrene og firfirslene. Hva har disse til felles som gjør at de rammes verst? Enhver teori som skal forklare dinosaurenes utdøen må også forklare hvorfor de andre gruppene blir borte og hvorfor andre overlevde.
De aller fleste av de mer enn 80 teoriene som er fremsatt om dinosaurenes utdøen er enten ren fantasi (utryddet av små grønne menn) eller ikke testbare (pest, forstoppelse, supernova). De teoriene som det i dag er grunn til å vurdere seriøst er meteorittnedslag, vulkanisme, havnivåforandring og generelt miljøstress.