Når de fossile restene av øglene er tilbake på museet og har blitt preparert, kan endelig forskningen begynne. Denne består i hovedsak i å måle og beskrive vitenskapelig hvordan de ulike knoklene i hvert enkelt dyr ser ut. Når dette er gjort, sammenligner vi med andre tilsvarende dyr vi vet om fra andre lokaliteter, og forsøker å sette våre eksemplarer inn i en større sammenheng både evolusjonært, geografisk og økologisk. Ved å beskrive likheter og ulikheter med andre dyr, og ta hensyn til når og hvor de levde, kan vi forsøke å beskrive den evolusjonære utviklingen av svane- og fiskeøgler.
Dersom vi er veldig heldige og finner et komplett skjelett, kan vi finne ut mye mer om dette ene individet, som for eksempel hvordan det døde, hva var dyrets siste måltid, kroppsproporsjoner osv. Hvis vi finner mange individer av samme art, kan det fortelle oss om hvilke forskjeller som finnes mellom et ungt og et voksent individ, og om det er kjønnsforskjeller. Men vi kan ikke vite hvem som er han og hun før vi finner et individ som har egg eller ufødte unger inni seg.
Noe som har vært veldig populært å gjøre på dinosaurer, men som nesten aldri er gjort på marine reptiler, er histologi. Dette innebærer å studere de indre strukturene i knoklene. For å kunne gjøre dette, måtte vi først kutte opp knoklene i forskjellige retninger. Så kuttet vi ut små biter som vi lagde såkalte tynnslip av. Dette er veldig tynt polerte skiver av knokkel som legges på et objektivglass, og studeres gjennom mikroskop. Slike studier kan fortelle oss mye om dyrenes fysiologi, for eksempel hvordan og hvor fort de vokste, og om de var jevnvarme eller vekselvarme.
Forskningsprosjekter knyttet til Svalbard-utgravningene:
Jurassiske plesiosaurer og ichthyosaurer fra Svalbard
"Metanoppkommer" (methane seeps) fra øvre jura, indre Isfjorden (Spitsbergen, Svalbard)
 Studie av tynnslip av plesiosaurknokler i mikroskop. På skjermen i bakgrunnen vises de små strukturene som kan sees i mikroskopet. |
 Måling av knoklene er en viktig del av det å beskrive skjelettet. |
