Man kan kanskje lure på hvorfor vi bruker så mye ressurser på å grave ut skjeletter av dyr som har vært døde i mange millioner år. Men det er nettopp derfor vi gjør det, fordi de tilhører vår og vår planets fortid. Ved å studere tidligere liv og hvordan planeten vår har sett ut tidligere kan vi forstå bedre hvorfor den er slik den er i dag, og kanskje gi oss innblikk i hva vi kan forvente oss i fremtiden.
De forhistoriske marine øglene vi finner på Svalbard gir oss et innblikk i hvordan dyrelivet så ut i havet for 150 millioner år siden, noe vi ikke ville visst noe om uten disse fossilene. De er en bit i det store puslespillet livets historie, og forteller oss om hvordan noen landlevende reptiler for mange millioner år siden tilpasset seg et liv i havet der de kunne fylle tidligere tomme nisjer i økosystemet. Dagens hvaler gjennomgikk den samme utviklingen mange millioner av år senere.
Svalbard-fossilene viser også at disse reptilene utviklet seg til mange ulike typer i utseende og størrelse, og vi kan vise at de hadde verdensomspennende utbredelse. På individnivå kan fossilene gi oss innblikk i det enkeltes dyr liv og død. Vi kan lære om hvordan det bevegde seg, hva det spiste, og hvordan det døde.
For å finne ut hvordan øglene har levd må vi studere fossilene nøye, og sammenlikne med fossiler fra andre steder. Les mer her.
Svalbardfossilene kan fortelle oss om hvordan havet så ut for 150 millioner år siden. Bildet illustrerer en fauna fra samme tidsperiode i Tyskland. Ill.: National Geographic for dokumentaren ”Death of a Sea Monster”.