Hvor finner vi øglene?

De første fossilene av marine reptiler som ble funnet på Svalbard var fiskeøgler (ichthyosaurer) fra trias. Disse ble funnet for over hundre år siden.

Det første jurassiske fossilet var ryggvirvler av en svaneøgle (plesiosaur) som ble funnet i 1913 på Spitsbergen i nærheten av Janusfjellet. I 1931 fant en amerikansk gruppe av leger, som studerte spredning av forkjølelse i Longyearbyen, bakparten av en plesiosaur.

Med unntak av en isolert luffe ble ikke noe nytt materiale funnet i jurassiske bergarter på Svalbard før 2001, da en gruppe norske forskere og studenter fant restene etter et marint reptil i svartskiferen på Janusfjellet i den geologiske lagrekken kalt Slottsmøyleddet i Agardhfjellformasjonen. I 2004 ledet Hans Arne Nakrem og Jørn H. Hurum en gruppe fra venneforeningen på Naturhistorisk museum (PalVenn) som samlet inn eksemplaret.

Fossilet viste seg å være en luffe, halsen og deler av hodet til en svaneøgle. Under innsamlingen fant gruppen utrolige ni skjeletter til, inkludert et stort komplett fiskeøgleskalle.

Dette var starten på de største paleontologiske utgravningene på Svalbard noen gang. I løpet av feltarbeidet som pågikk i området mellom Janusfjellet og Knorringfjellet på Svalbard i årene 2004-2012, ble det gravd ut over 40 skjeletter av fiske- og svaneøgler i de samme lagene. I 2014-2016 drev gruppa utgravinger av eldre fiskeøgler i avsetninger fra tidsperioden trias i Flowerdalen.

Fossilene blir tatt med til Naturhistorisk Museum i Oslo, der de sakte, men sikkert blir preparert. Under kartleggingen oppdaget vi også de beste kalksteinsavsetningene etter metanoppkommer, fulle av fossiler, som noensinne er funnet - ikke bare fra jura, men fra hele jordas middeltid. Dette er områder på havbunnen der det boblet opp metangass fra bakken. Her levde det andre dyr enn i området rundt fordi spesielle bakterier brukte denne gassen.