For 150 millioner år siden, mot slutten av jura-perioden hadde de to kjempekontinentene, Laurasia i nord og Gondwana i sør, begynt å dele seg opp i mindre landområder. Svalbard lå lengre sør enn nå (ca. 65 grader nord). Og det vi i dag ser som høye fjell og dype daler var den gang en relativt flat havbunn, dekket av gjørme. I vannet svømte svaneøgler og fiskeøgler.
Kart som viser verdensgeografien i sen jura, med utsnitt av området hvor Svalbard befant seg på den tiden.