Kiær var mer interessert i fiskefossilene som ble funnet på Ringerike enn i sjøskorpionene. Disse fiskene hadde ikke utviklet kjever ennå. Munnen var bare en åpning fremst på hodet.
De kjeveløse fiskene fra Ringerike er veldig viktige for å forstå hvordan vi virveldyr har utviklet oss. Alle virveldyr stammer fra fisker som lignet på disse.
Anaspidene
Pharyngolepis.
Pterolepis.
Disse fiskene ser nesten ut som fiskene som lever i dag. Men se nøye på dem. Ser du at kroppen og hodet er dekt av tusenvis av små beinplater? Når disse fiskene døde og råtnet, falt de helt fra hverandre. Derfor finner man vanligvis bare bitte små enkeltplater fra dem.
Ringerike er ett av de svært få stedene i verden der det er funnet hele fossiler av disse fiskene. I nesten alle lærebøker om utviklingen til virveldyr er det bilde av fisken Pharyngolepis fra Ringerike.
Cephalaspidene
Aceraspis.
Micraspis.
Disse fiskene har et stort beinpanser som dekker hodet og deler av forkroppen. Utenpå kan de nesten se mer ut som biller enn som de fiskene vi kjenner.
Inne i hodet kan vi finne avtrykk av hjernen. Vi kan også se nerveganger og øyenhuler. De tidligste hjernene er veldig like de vi ser hos niøye og slimål i dag. De er delt inn i forhjerne, midthjerne og bakhjerne.
Cephalaspidene var også de aller første fiskene som hadde brystfinner. Disse finnene utviklet seg etter hvert til frambein. Mange hundre millioner år senere hadde frambeina blitt til armer.
Både anaspidene og vi stammer fra de første virveldyrene. Det viktigste vi har igjen fra dem, er ryggraden. Siden vi har samme stamfar, tilsvarer noen av de små beinplatene utenpå anaspidene, deler av skjelettet vårt. Men det er ikke så godt å si hvilke deler det er.
Hos cephalaspidene er det enklere å se hva vi mennesker har arvet. Deler av hodeskjoldet har vi fortsatt på toppen av hodet. Andre deler har blitt til skulderblad, og du husker kanskje at brystfinnene har blitt til armer.
Det finnes fortsatt noen fisker som lever i dag og som ikke har kjever. De heter slimål og niøye.