På kroppens oversiden er slangene dekket av små taklagte skjell. Beinplater (osteodermer) i huden, som er vanlig hos mange av øgler, mangler alltid hos slangene. Bukskjellene er brede, og danner tversgående plater som sitter i én rekke under kroppen og en dobbelt rekke under halen, unntatt hos ormeslangene og de fleste havslanger som har små skjell på buksiden.
Slangene har færre hudutvekster enn øglene, og man ser sjelden slike hudfolder av forskjellig form og farge som er så typiske for enkelte øglearter. Til gjengjeld er slangene ofte meget fargerike, og mange arter har tegninger, flekker og ringer i kraftige kontrastfarger.
I naturen kan man ofte komme over slangehammer. Hammen består av det ytre forhornede hudlag og gjengir nøyaktig alle detaljer i skjellstrukturen. Slangene skifter nemlig ikke ham ved gradvis avskalling, men kaster hele hammen på en gang i ett stykke. Den forhornede overhuden er atskilt fra det dypere hudlag ved en mellomliggende sone (stratum germinativum) der cellene gradvis forflates og forhornes. Med jevne mellomrom blir hornlaget tykkere, og deretter skilles den øverste delen fra de underliggende lag. Det dannes et hulrom hvor det siver inn lymfevæske. Slangen forandrer da utseende; fargene blir blassere og øyet, som også er dekket av en gjennomsiktig hornhinne, får en blålig teint. Etter noen dager har hammen løsnet over hele kroppen. Slangen gnir da hodet mot en ru flate (steiner, bark), og det ytterste hudlaget revner rundt munnen. Huden på snutepartiet folder seg bakover hodet, og den nye huden kommer til syne. Det tynne, gamle hornlaget vrenges av som en hanske fra hodet og bakover, og snart er slangen befridd for den gamle hammen som den etterlater på stedet.
Hamskiftet er ikke årstidsbetinget, og alt etter dyrets fysiske tilstand og de ytre temperaturforhold kan det foregå fra en gang i måneden eller to ganger i året. Slangene kan ikke, som enkelte øgler, skifte farge. Melanisme, dvs. mørk farge, nokså vanlig, og den nærmest svarte fargen på drakten skyldes da et stort antall melanoforer i huden. Albinisme hos slanger forekommer også, men dette fenomen er meget sjeldent.