I Norge forekommer bare 3 arter av slanger:
Huggormen
Huggormen (Vipera berus) er vår eneste giftige slange og blir vanligvis 60-70 cm lang. Folk flest kjenner den på det svarte sikksakk-mønsteret på ryggen, men vi har et stort innslag av helt svarte individer hos oss. Hannene er vanligvis blågrå og hunnene brunlige. Arten føder 5-20 levende unger om høsten som er 12-18 cm lange. Paringen foregår om våren etter at de er kommet ut fra vinterkvarteret. Huggormen er en solitær art og tilbringer sommeren på hvert sitt territorium. Den er meget tallrikt forekommende i Sør-Norge og vi finner den fra kysten opp til 1000-1300 m.o.h. i alle typer miljø, selv om den ikke liker seg særlig i tett granskog.
Buormen
Buormen (Natrix natrix) er vår største slange med en lengde på opptil 1.35 m. Den er oftest nesten svart av farge, og kjennes på sine 2 lyse, gulhvite nakkeflekker. Buormen legger 10- 15 egg med læraktig skall i juli etter paring i mai-juni. Eggene klekkes vanligvis i september, men dette er temperaturavhengig. Arten forekommer mest vanlig på Østlandet, men er påtruffet spredt over hele Sør-Norge opp til Nordland. Det er mye som tyder på at buormen er i tilbakegang i vårt land.
Slettsnoken
Slettsnoken (Coronella austriaca) er en ren kystform hos oss fra Oslofjord-området til Rogaland. Den liker seg særlig på områder med tørre, solrike bakker med løvtrær og stein. Slettsnoken forveksles ofte med huggorm siden den er grå til brun med en rekke mørke flekker på ryggen som folk feilaktig tar for sikksakk-stripe. Den blir 70-80 cm lang og lengste kjente individ hos oss var 89 cm. Slettsnoken føder 3-15 unger i august til september.