Ptinus tectus
Australsk tyvbille er lett kjennelige på de lange bena, og kroppen som på grunn av en innsnøring bak forbrystet synes å bestå av to kuleformede deler. Billen er ca. 3-4 mm lang, og brun med kort, tett behåring. Larvene blir 3-5 mm lange. De er gulhvite med brunt hode og 3 par små ben.
Australsk tyvbille tilhører familien tyvbiller, Ptinidae. Det er i alt funnet 6 arter av tyvbiller i hus og lagrede matvarer i Norge, og av disse er austalsk tyvbille den vanligste. En annen, mindre vanlig art er messingbillen (Niptus hololaucus).
Australsk tyvbille finnes i det meste av landet, men er tallrik og vanlig bare i kyststrøk. Billen kom til Norge i dette århundre, og da den ikke kan fly er den avhengig av menneskets hjelp for sin spredning.
Australsk tyvbille kan leve og formere seg i alle slags tørre produkter av både planter og dyr: Mel, gryn, kakao, spaghetti, kjeks, flatbrød, hundefòr, tørrfisk, preparater av dyr i museer osv. Den kan også utvikle seg i insektrester, muselort, inntørkede døde dyr, fuglereder, vepsebol o.l. I tørfisklagre kan de opptre i store mengder og gjøre betydelig skade.
Tyvbillen vil ha det relativt varm (8 -29oC) og en ganske høy luftfuktighet for å gjennomføre sin utvikling. Når forholdene er gode tar utviklingen fra egg til voksen bille ca. 3-4 måneder. Når larvene skal forpuppe seg forlater de ofte marvarene de har utviklet seg i for å finne et passende skjulested for forpuppingen. De vandrer sjelden langt. Dersom larvene har utviklet seg i esker eller poser med matvarer, kan man ofte finne runde huller i embalsjen der hvor de har gnagd seg ut. De voksne billene er lyssky og nattaktive. De kan derfor opptre i stort antall uten at man legger merke til dem.
Det viktigste er å finne stedet hvor billene utvikler seg og sdtoppe formeringen der ved rengjøring og fjerning av billenes næringsgrunnlag. Alle stadier av australsk tyvbille (egg, larve, puppe, imago) dør etter et par timer ved oppvarming over 45oC, eller ved frysing ved -25oC i ett døgn.