Dermestes lardarius
Fleskeklanneren tilhører familien klannere (Dermestidae). De voksne billene er 7-9 mm lange, og er lett kjennelige på den svarte kroppen med et grått tverrbånd over forreste del av dekkvingene. Tverrbåndet har tilsammen 6 svarte prikker. Larvene blir opptil 15 mm lange. De er mørkebrune med gulhvit underside. Larven er tydelig leddelt og sterkt håret. På oversiden, nær bakkroppsspissen har den to lange krumme, bakoverbøyde kroker.
Larver av ulike klannere er karakteristiske med sitt hårete utseende, og har man først fått dem i hus vil man fort oppdage disse, opp til 1 cm store larvene, der de finner sin næring.
Fleskeklanneren er funnet i det meste av landet, men er vanlig i naturen bare i Sør-Norge og i andre deler av landet med tilsvarende høy sommertemperatur. Den samme utbredelse har den i uoppvarmede lager, mens den i bolighus kan formere seg over hele landet.
Fleskeklanneren lever av dyriske stoffer og tar del i naturens nedbrytning av slikt avfall. Den liker særlig å formere seg i åtsler, kjøtt og fiskeretser som er i ferd med å tørke. Av menneskets produkter er det tørrfisk, fleskeskinker, fenalår og tørre huder den oftest angriper. Larven kan også leve på brød som finnes på kjøkken i tilknytning til brødsmuler i og rundt kjøkkenbenk og komfyr. Der det finnes egnede næringsmidler kan den opptre i store mengder og gjøre alvorlig skade.
Fleskeklanneren er et vanlig insekt og et par biller i huset om våren, etter overvintring, og om sommeren er naturlig og av liten betydning. Dette krever ingen bekjempning utover å fjerne billene. Dersom det har skjedd en formering er det i bolighus tilstrekkelig med mekanisk rengjøring av formeringsstedet. Formeringsstedet kan være matvarer for mennesker eller dyr (hundetørrfisk), fuglereder i huset (due, gråspurv o.a.) eller døde mus i vegger og gulv.